Regnbuen er ikke bare en støtteerklæring, det er også en forpliktelse

Selv om dagens Pride-markeringer minner mer om folkefest enn politisk protest, har samfunnet vårt fortsatt en lang vei å gå mot likestilling og likeverd. 

Det skulle man kanskje ikke trodd når så mange butikkvinduer (både fysiske og digitale) er kledd i regnbuens farger. 

For så snart de ble ferdige med å pushe pavlova og rope hurra for 17. mai, sto alle landets SoMe-ansvarlige tilsynelatende klar med Pride-flagget. 

Men hvilken effekt har denne lavterskel aktivismen, sånn egentlig? Hvordan tjener det marginaliserte grupper at vi legger til noen nye fargekoder på firmalogoen? Føler minoriteter seg tryggere og mer likestilte av bedriftenes yassified profilbilde i sosiale medier?

Gimmick eller goodwill?

Grønnvasking, sportsvasking og nå regnbuevasking. Kritikken stammer fra en voksende trend hvor bedrifter bruker bærekraft som salgstriks, og hvor sosialt ansvar er forretningsstrategi istedenfor et moralsk kategorisk imperativ. 

Kristine er skeiv og Umar er muslim: Sammen kurser de bedrifter i mangfold

I år føler jeg at Pride har fått større tilstedeværelse, spesielt i merkevarenes verden. 

Dessverre er det mye som taler for at denne utviklingen heller stammer fra profittjag, enn samfunnets framgang. Mye av synligheten kommer fra kortvarige markedsføringskampanjer, en type gimmick som vil gjøre Pride til sommerens Valentine’s Day hvis vi ikke stiller merkevarene til ansvar. 

Uten å innta et altfor kynisk standpunkt, må vi som jobber med kommunikasjon og markedsføring være ærlige nok til å innrømme at de færreste merkevarer ville tatt et standpunkt i en politisk sak, hvis det ikke var noe å tjene på det. Samtidig er det unektelig at vi trenger Pride nå mer enn noen gang.

Flagget er en forpliktelse

Det ellers så frigjorte samfunnet vårt har fortsatt en lang vei å gå hva gjelder fordommer og aksept. Ifølge politiets nyeste rapport, er hatkriminalitet i Norge økende. Rasisme troner toppen av anmeldelsene, men hat rettet mot skeive og transpersoner økte mest i fjor. Det er en høyst bekymringsfull utvikling, og et tegn på at vi samlet må kjempe for inkludering, likeverd og andre grunnleggende menneskerettigheter, med alle mulige grep. 

For selv i Norge, et av verdens tryggeste samfunn, kan det være farlig å være skeiv. Dødelig faktisk, som rettsaken mot Matapour minnet oss på så mange ganger denne våren. 

Pride handler både om å feire frihet og kjærlighet, men også å kaste lys på at det finnes menneskelig lidelse under glitteret. 

Derfor må Pride være mer enn merkevarebygging og profittering. 

Flagger bedriften med regnbuen i juni, følger det også en forpliktelse om å integrere ekte samfunnsansvar i både strategi og kjernevirksomhet – året rundt.

Symbolpolitikk med mening

Ethvert kommersielt foretak vil alltid handle ut fra en finansiell interesse, også når det gjelder hvilke saker de velger å støtte. Men det betyr ikke at handlingene er uten mening kun fordi de også skaper god PR. 

For å unngå stempelet godhetsposør, må vi se lenger enn flaggheising, og faktisk legge til rette for ekte, varige endringer. 

Mener «pinkwashing» er et økende problem

For kommunikatører og markedsførere, betyr det at vi må stille oss selv noen kritiske spørsmål: oppfyller bedriften de verdiene vi fronter? Er våre arbeidsplasser så inkluderende som våre reklamer antyder? Hvor dypt er vårt engasjement for mangfold, er det noe alle de ansatte kan kjenne seg igjen i? Kan du med hånda på hjertet og hevet hode si at din merkevare jobber for positiv endring uansett årstid?

Disse spørsmålene er et godt retorisk utgangspunkt, men alle som bruker Pride til PR bør ha svaret sitt klart, både i ord og handling. 

Ideelt sett, bør vi etterstrebe en form for sertifisering innen mangfold og inkludering, tilsvarende de mange sertifiseringsordningene innen miljø og bærekraft. 

Heldigvis har Foreningen FRI fått ballen til å rulle med Regnbuefyrtårn, et eget kvalitetsmerke med fokus på kompetanseheving og endringsprosesser. Det finnes også private initiativer, men vi vet at kommersielle foretak ofte foretrekker formaliteter og konsulentvirksomhet, framfor idealistiske initiativer. Og det er ikke før det stilles krav til bedrifter og andre som profitterer på Pride, at vi vil se varig endring. 

For som homoikonet Janet Jackson sa i «What Have You Done For Me Lately», hva har bedriften din gjort for skeives rettigheter i det siste? 

Skeive er tross alt skeive hele året, og deres utfordringer både i arbeidslivet (og livet generelt), fortjener bedriftenes oppmerksomhet også utenfor høysesongen. 

Når den kollektive bevisstheten legger vekk årets regnbueflagg til fordel for neste SoMe-demonstrasjon, fortsetter kampen i LHBT+-miljøene, og de trenger all hjelpen de kan få.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Støtter bedriften din Pride? Slik unngår du «rainbowwashing»!