«Hjemmekontor» er et begrep som egentlig har gått ut på dato

Korona hadde faktisk mye bra i seg. Mange av oss lærte oss digitale verktøy, vi ble hybride over natten og mange flere fikk en fleksibilitet som tidligere bare var forbeholdt «særskilt selvstendig stilling». 

Vi gjennomførte «Tillitsreformen» der og da. Arbeidslivet vil aldri bli det samme. Det vil heller ikke måten vi håndterer kriser bli. 

For korona var også en beredskapsreform, med kommunikasjon som et vesentlig element. Norge og virksomhetene er mindre sårbare, som en konsekvens av det som ellers var en forferdelig pandemi.

Publicis-ansatt ble møtt av røyklukt – nesten hele byrågruppen har hjemmekontor

HR Norge er samboere med Amedia i Akersgata 34 i Oslo. For et par uker siden, våknet vi opp til nyheten om stor brann i nabobygget, rett over gaten. 

Før beina traff gulvet ved siden av sengen på morgenen, sånn ca. klokken 0630, gjorde vi en kjapp avsjekk med husverten vår på SMS. Sammen fikk vi avklart at politiet hadde stengt Akersgata og at lokalene utilgjengelig. 

0645 avbrøt vi gode kolleger i tannpussen, med chatmelding om status og beskjed «Iverksett hjemmekontor, avvent nærmere beskjed». Ganske så umiddelbart ble alle operative, fra hjemme eller hvor enn de befant seg. 

Uten noe som helst fuzz, uten et eneste kny. 

HR Norge rullet som om ingen ting hadde skjedd, mens alle koblet opp mot hverandre og mot brukerne. Akkurat som under korona.

For HR Norge var dette en mini-mini-krise, kanskje mer for en beredskapsøvelse å regne. La oss derfor oppsummere læringspunkter, slik man alltid skal etter en øvelse: 

• Korona har dramatisk økt fleksibilitet og hvor forberedt vi er for nye kriser. Det være seg pandemi, brann, terroranslag eller annet. Vi regrupperer og kjører på. I hvert fall så lenge den digitale infrastrukturen fungerer.

• Digital infrastruktur, digital læring og arbeidsmønstre vi utviklet under korona «sitter». Check.

• Nettverk av gode venner utvider hvordan vi kan tenke og bruke “organisasjonen». Da vi ringte og spurte om å få låne møterom eller annet, var holdningen «selvsagt, ikke noe problem». «Organisasjon» er mer enn de som står på lønningslisten. Tenk økosystem.

Sist, men ikke minst og definitivt det som varmet mest:

• Gode kolleger nøyer seg ikke med å «gjøre oppgavene sine». De vet hva rollen forventes å levere, tar tak i problemer før de oppstår og løser underveis, deler informasjon og syr det de bidrar med inn i en større mosaikk av leveranser og avhengighetsforhold. «Just do it». Med de tilpasninger den enkelte finner nødvendig, og med koordinering der man skjønner det er lurt. Da går det meste bra.

«Hjemmekontor» er et begrep som egentlig har gått ut på dato, og fleksibilitet er den nye normalen. I hvert fall for noen av oss; «Laptopklassen» som noen kaller det. 

Storbrann i Oslo og Spoons lokaler: – Smått absurd

Spissformulert: Arbeid er en tilstand man velger å befinne seg i, uavhengig av sted og tid. Med øye for at fleksibiliteten ikke bare skal dekke egne behov, men også være forenelig med andres. 

Man behøver ikke ha brann som unnskyldning for å ha møter på pub og kafé, midt på blanke formiddagen. Og har man lyst på sol og varme noen timer midt på dagen, så går det ofte helt greit. Så chipper man heller inn et par timer etter at barna er lagt og temperaturen har sunket til et akseptabelt nivå. 

Er man fleksibel som arbeidsgiver, får man massivt av fleksibilitet tilbake. Og omvendt. Ikke lag generelle regler først og fremst innrettet mot dem som ikke viser seg tilliten verdig. Håndter heller slike tilfeller som de unntakene de er. 

Ja visst, prosedyrer er viktig. Særlig i kriser. «Kjenne drillen» og styre på aktivitet. Men det holder sjelden hele veien. I tillegg må vi bli enda tydeligere på å kommunisere hensikt og overordnet mål. I tillegg må man delegere myndighet og sikre psykologisk trygghet, for å sikre reell handlefrihet og forståelse av at det å ta selvstendige vurderinger og beslutninger ikke bare er tillatt – det er faktisk ønsket og nødvendig.

Ingen ting av dette fungerer uten kommunikasjon, kommunikasjon og mer kommunikasjon. Som en del av kulturen og som en del av lederskapet. Før, under og etter – vertikalt så vel som horisontalt. Hele tiden å være på tilbyder’n, hvor man deler og gjør kunnskap tilgjengelig. I samtaler og på digitale plattformer. Ikke vente på at noen skal be deg om å gi informasjon, men hele tiden tenker «Hva vet jeg som kan være av nytte for deg».

Kommunikasjon er en viktig del av det å bygge kultur, hvordan å lede og ikke minst hvordan å drive selvledelse. Det Nye Arbeidslivet, hva nå enn det innebærer, stiller ikke så mange nye krav. Men kravene er høyere og med litt annen innretning. I en slik kontekst blir kommunikasjon, ledelse og HR stadig mer sammenvevd.

Hva angår beredskapsøvelsen vi plutselig fikk i fanget: Det gikk altså riktig så bra. Etter en uke var vi tilbake til kontoret, uten at vi var forsinket i arbeidet. Takk til korona – og takk til flotte kolleger.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Tillit er noe du får – fra andre