– Pitching er noe svineri!
Felles frustrasjon i Nord-Norge.
Publisert
– I 2023 brukte vi mye tid på anbud. Det var mange offentlige forespørsler der de har en tendens til å be om mye i anbudsprosessen, så er det enormt mye arbeid.
Det sier Brita Bjørnbakk i Riktig Spor, til KOM24.
Svir av opp mot en halv million kroner
Som KOM24 har skrevet om mange ganger før, er dette med omfattende anbudsprosesser et stort problem i den kreative bransjen.
Også i nord irriterer de seg over problemstillingen.
– Jeg er ikke særlig happy for hvordan dette gjøres, sier hun.
Hun sier at de opplever å måtte levere logoer, grafiske profiler, kampanjer, og komplette markedsplaner.
Bjørnbakk mener det må være greit å se på hva byråene har gjort tidligere og ikke få skreddersydde løsninger i hver anbudsprosess.
Hun sier at de fort kan legge ned 3–400 timer i de største anbudene.
– Vi svir av opp mot en halv million kroner på en sånn prosess, sier hun.
Bjørnbakk tror at en av grunnene til at det fort blir veldig omfattende pitche-prosesser er at partene mangler innkjøpskompetanse på reklame kommunikasjon og merkevarebygging.
– Man har funnet det man synes er en formel, gjør mange det samme når de ber om ting. Juridisk er det nok lov. Men er det bærekraftig? At anbydere brenner opp så mange timer i næringslivet, og samtidig skilter med at de jobber med bærekraft er for meg noe man kan undres over, spør hun.
Hun sier at om fem tilbydere hver i en anbudsprosess bruker rundt 400 timer, så er det bare i den anbudsprosessen brukt 1 ½ årsverk, som hun mener er kastet bort i samfunnet.
– Man er flinke til å snakke om bærekraft, men det er ikke bærekraftig i vårt samfunn å ha anbudsregler som gjør an man kaster timer ut av vinduet, sier hun.
Som KOM24 har skrevet flere saker om har ANFO, Kreativt Forum og Mediebyråforeningen blitt enige om et sett pitcheregler.
Det hele startet da byrået WAL startet et omfattende samarbeid med Coop, til tross for at de ikke deltok i den opprinnelige konkurransen med andre byråer.
Bjørnbakk sier man ser en tendens til endring i Oslo-området, men at det i et bærekraftsperspektiv fortsatt er et stykke igjen å gå.
I Tromsø sitter Ola Bratlie i HK Reklame.
Han er svært klar i sin mening om pitcheprosesser.
– Det er noe svineri.
Han sier det er som om når han er på husjakt skulle ha gått til tre husbyggere og sagt at skal han kjøpe hus av dem, må han først bo i husene deres.
Dropper å være med i pitcher
– Det er det ingen husbyggere som går med på, for det er tid og penger. Jeg burde klare å ta en beslutning på hvilket hus jeg vil ha, basert på hvilke kompetanse de har og hva de har levert tidligere, sier han.
Dette mener han er overførbart til den kreative bransjen også.
– Innkjøpere bør klare å ta beslutninger på det byrået har tilegnet seg og levert på lignende typer oppdrag tidligere, sier han.
Bratlie mener det går an å gjennomføre byråkonkurranser med andre premisser, der man vektes på forhold som kompetanse, tidligere erfaring og pris.
Nå mener han det er mye gratisarbeid som må gjøres, og det mener han er noe svineri.
– Med en gang man må ta ut kreatører fra betalte oppdrag for å tvinge dem til å pitche gratis, er det døden, mener han.
HK Tromsø Reklamebyrå velger selv å være med på så få pitcher og anbudskonkurranser som mulig.
Litt lenger sør finner man Deadline.
Byråleder Martin Trovaag sier at bransjen og må se på seg selv.
Vil ha mer fokus på kjemi
– Jeg tror kanskje vi som bransje ikke har vært flinke nok til å kommunisere hva som ligger bak av kreativitet og hva man kan be om når man sender ut, sier han og spør om hvem skal vise verdien om de selv ikke klarer å gjøre det.
Samtidig mener han at bestillerkompetansen ikke er særlig god.
– Men kanskje er vi ikke nok top of mind som bransje, sier han.
Som Bratlie i HK Tromsø Reklame er det flere konkurranser de velger å ikke være med på.
– Det er flere ganger vi ser at det ikke er bærekraftig å være med på konkurransene på grunn av kravene, sier han.
Hadde Trovaag fått bestemme selv, hadde kjemi blitt et viktigere vurderingskriterium.
– Og så mener jeg at offentlige virksomheter og større bedrifter bør være helt nådeløse i forhold til miljøløsninger.
