– Det å lage kampanjer er feil svar
Norske kommuner vil tiltrekke seg innbyggere med reklamekampanjer og influensere. Det mener en ekspert er feil medisin.
Publisert
Sist oppdatert
– Det å lage kampanjer er feil svar, eller i alle fall ikke det eneste svaret. Det eneste som virker over tid, er å jobbe bedre med markedsføring og langsiktig merkevarebygging – både av jobber, arbeidsplasser og et sted for å bo og leve
Det sier Gard Borch Michalsen i Heia Nord-Norge.
Heia Nord-Norge er et rekrutteringsbyrå, en jobbportal og et rådgivningsselskap. Michalsen er og mannen som etablerte Medier24.
I det siste har KOM24 omtalt saker med kommuner som Beiarn som jakter en bygde-influenser og Austrheim som vil ha en nasjonal reklamekampanje for å få folk til å flytte til dem.
– Ingen snarveier
Samtidig har Marion Solheim, som til daglig jobber som kommunikasjonsrådgiver ved Universitetet i Bergen, lansert nettsiden Freysta, som skal få folk til å flytte til Bygde-Norge.
Michalsen er tydelig på at det ikke fins noen snarveier.
– Stunt og reklamekampanjer kan være morsomme, gi kortvarig effekt og få oppmerksmhet. Men det bygger sjelden kompetanse på merkevarebygging, blant arbeidsgivere, kommuner og regioner. Heller tvert i mot; faren er at mange tror at problemet er løst med en slik kampanje, mener han.
Skal man må lykkes å få folk på bygda, handler det rett og slett om å fortelle om hvilke muligheter man får ved å bo og leve der, og hvilke jobber som finnes.
Og man må jobbe langsiktig.
Så hvorfor gjør norske kommuner de samme tabbene igjen og igjen?
– For det er et virkemiddel man tror virker. Det er lettere for en kommune å bestille en reklamekampanje enn å endre hvordan man jobber med markedsføring og merkevarebygging, mener han.
Han peker og på et annet problem.
– Sjelden best mulig
Nemlig det at man i offentlig sektor ofte er låst opp i langsiktige rammeavtaler hvor pris er det viktigste.
– Om du skal gjøre ting billigst mulig blir det sjelden best mulig, mener han.
Michalsen tror samtidig det er vanskelig å snu globale megatrender: Innbyggertallet på bygda i Norge kommer til å gå nedover med årene. Skal man da klare å tiltrekke seg de som vil bo utenfor byene mener han det er noen type kommuner som kommer til å gjøre det bra.
– Enten må de ha noen veldig store arbeidsplasser, for eksempel innen sjømat. Eller ligge rett utenfor en større by. Og så må de være best på markedsføring og merkevarebygging, sier han.
Michalsen sier han tror Freysta kan bli et verktøy i verktøykassa som kan bli bra. Men er klar på at det ikke er noen snarvei.
– De som bruker det må og bruke aktiv merkevarebygging og markedsføring i andre kanaler for å vise at de er en region som er god og bo og leve i, sier han.
Han sier at de selv oppfordrer sine kunder til å bruke flere kanaler, som for eksempel FINN.
Lukkede grupper
For han sier det er et problem når man først har fått folk til å flytte til bygda, så er det vanskelig i finne informasjon om hvor man kan bo og hva man kan gjøre.
Han mener man blant annet er for dårlige til å bruke FINN.
– Hvis noen har bestemt seg for å flytte til et sted, oppsøker de gjerne Finn for å se etter boliger til leie. Men der finner de ingenting, for det har vi gjemt bort i en Facebook-gruppe. Enkelt sagt har bygde-Norge noen utfordringer med synlighet. Både når det gjelder arbeidsmarkedet, boligmarkedet og aktiviteter på stedet.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
