Er vi redde for å lage rammer?

Takk til både Petter Skippervold og Marius Amundsen Flaget som med sine briller har lest og kommentert min kommentar om kommunikasjonen og samarbeidet mellom ansatte fra genZ og ledere fra genX. 

Begge har viktige og tankevekkende poenger som er verdifulle, enten det er for å forstå ledelse av unge, eller forstå hvorfor de som ikke er unge leder som de gjør. Det virker imidlertid som vi er helt enige i at de som er på vei inn i arbeidslivet har et stort behov for å bli forklart og forstå forventninger, og ikke minst få tilbakemeldinger. 

Og det er der jeg mener at det kanskje er en idé å være tydelig(ere). 

«Nei, du får ikke betalt for å delta på sommerfesten»

La oss ta dette med arbeidstid først: Vi spør alltid bedrifter vi jobber med hva som er deres policy for fleksibilitet og arbeidstid og kommuniserer dette til kandidater. 

En del kandidater reagerer negativt på selskaper som forventer åtte timers arbeidsdag på kontoret og glemmer ofte å spørre om det da innebærer overtidsbetaling eller gunstige regler for avspasering. Jeg tror mange forventer at de også skal være tilgjengelige utenom kontortid, fordi de er vant med det. 

Andre stiller ikke spørsmålstegn ved om hybridkultur og fleksibilitet egentlig betyr «always on»? Eller hva organisasjonen gjør for å skape den samhørigheten som oppstår der hvor folk tilbringer tid sammen hver dag. Andelen aktive jobbsøkere som ser etter bedre arbeidsmiljø har økt kraftig etter pandemiens effekt på arbeidslivet.

Marius skriver: «For mange er det ikke et tegn på frihet å ta med jobben hjem – det er en kilde til stress. De ser verdien av å trekke klare grenser mellom jobb og privatliv – ikke fordi de er mindre dedikerte, men fordi de ønsker et bærekraftig arbeidsliv og fordi de ser viktigheten av å kunne logge av. De stiller også spørsmål ved rigiditeten rundt 8-timers dagen.» Selv om jeg er enig, kanskje særlig i grensesettingen, klarer jeg ikke å motstå fristelsen; det er jo både pose og sekk, det! Selv om arbeidslivet er i endring ønsker alle arbeidsgivere å ansette folk som forholder seg til eksisterende strukturer. 

Utfordringen er at få arbeidsgivere forklarer både de positive og negative konsekvensene av sitt arbeidsidsregime. 

I stedet for å holde fast på gamle dogmer, burde vi kanskje heller lytte til den yngre generasjonen?

Vår undersøkelse der vi intervjuer nesten 1300 arbeidstakere hos annonsørene og byråene viser forresten at det er de under 30 og over 50 år som er mest positive til å være mye på kontoret. Det viser at det (som alltid) er uklokt å gre alle over samme kam. Fleksibilitet som trekkplaster fungerer best for arbeidstakere i 30- og 40-årene.

Petter skriver: «Skal man bli virkelig god i noe, enten det er innen kommunikasjon, media eller andre felt, krever det ofte mer enn gjennomsnittlig innsats. De som blir best, bruker både tid og energi utover det som er forventet.» 

Vel, de under 30 år tjener (hos byråene og annonsørene) omtrent 65 prosent av deres kollegaer i 40-årene. Det er altså ganske god rabatt på ung arbeidskraft, og årsaken til det er at forventningene er lavere. Ekstra innsats er allerede regnet inn. Det kan dessuten være vanskelig å forstå hva som er definisjonen av ekstra innsats. Ekstra gode resultater? Frivillig overtid? 

Som nevnt tidligere er utbyttet av å jobbe mer enn lønn. Mestring, tilhørighet, engasjement, status og motivasjon er emosjonelle belønninger som betyr mye, uansett alder. Som ledere er det vår jobb å ansette mennesker som har egenskapene for å gjøre oppgavene på best mulig måte uten å bli utslitt. Til det finnes det metoder og verktøy som kan hjelpe med å velge rett. Minst like viktig er det å forvalte egenskapene med å bygge motivasjon. Å skape og vedlikeholde motivasjon er den sentrale oppgaven for enhver med lederansvar. Hver for seg kan egenskaper eller motivasjon gjøre mye, sammen er det en helt utrolig positiv kraft. Uansett hvilken generasjon vi tilhører trengte vi hjelp av gode ledere for å finne veien til denne drivkraften de første gangene. Da er forutsigbare rammer om arbeidstid og tidsbruk, uttalte forventninger og skikkelige tilbakemeldinger kanskje kjedelig, men veldig nyttig.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Takknemlig for spørsmålene – de driver oss fremover