Derfor mener de at byråkonkurranser er nyttige
Aktører på kundesiden ser både fordeler og ulemper med situasjonen i dag.
Publisert
Sist oppdatert
KOM24 har snakket med to erfarne innkjøpere av reklamebyråer, for å høre hva de synes om dagens konkurranser.
– Bør ses på
Nordisk markedsdirektør i Elkjøp, Stian Giskeødegård, har flere års erfaring fra begge sider av prosessen.
– Jeg har selv jobbet i byråverden i 20 år, både i reklamebyrå og mediebyrå. Jeg har vunnet og tapt pitcher i en årrekke, og en annonsør vil alltid trenge et grunnlag for å ta en beslutning om hvem de skal gå for, sier Giskeødegård til KOM24.
Likevel mener han at det kan gjøres nye vurderinger når det angår pitching slik det foregår i dag.
– Jeg ser at det med fordel kan ses på. Jeg vet av erfaring at pitcher kan være ekstremt tidkrevende, og at du kan ende opp med å ikke sitte igjen med noen ting etter å ha lagt inn omfattende innsats. Det er en utfordring for bransjen.
Giskeødegaard har blant annet en fortid i Publicis Media og reklamebyrået Ernö. Han tror det finnes alternativer, men at det krever innsats fra flere hold.
– Flere påpeker at det indirekte er byråenes eksisterende kunder som betaler for disse prosessene. I tillegg er de ofte de beste folkene som settes på saken, noe som går på bekostning av andre ting. Det finnes også kunder som setter for høye krav til hva en pitch trenger å inneholde for å kunne ta en beslutning.
– Samtidig skal det sies at noen kunder er ganske edruelige i sine pitcheprosesser, men at det er byråene som velger å gå «the extra mile».
– En kunne se for seg en løsning der man gikk sammen for å sette noen føringer for hva som bør forventes i en pitch. Men det krever innsats, og burde kanskje skje i regi av bransjeforeningene. Men tiden har lenge vært inne for å stikke fingeren i jorda.
Nyttige konkurranser
Jan Christian Thommesen er kommunikasjonsdirektør i XXL.
Han opplyser at de ikke har noen etablerte byråsamarbeid på PR-siden i dag, men uttaler seg likevel på bakgrunn av sin erfaring i bransjen.
– Jeg har mange ganger vært på innkjøper-siden, og har hatt store pitche-konkurranser selv.
– Som kunde bør man gjøre en omfattende jobb med å kartlegge hvilke aktører som er aktuelle for å delta i en pitch. Du inviterer ikke alle sammen uavhengig av størrelse og kompetanse, men tar inn et knippe byråer, sier Thommesen.
Han har tidligere jobbet i blant annet Elkjøp og IKEA. Thommesen sier at denne typen prosess har sine fordeler for de som er på kundesiden.
– Du får vite hva de ulike byråene leverer. Som kunde vet man ikke i detalj nøyaktig hvilke tjenester de ulike byråene leverer, og hva de er best på. Konkurranser gir nyttig informasjon som gjør det lettere å gjøre prioriteringer.
– I tillegg får du møte ulike team fra byråene, og kan kjenne på kjemien.
Bakdelen
Likevel skjønner Thommesen at pitching kan by på ulemper for byråene. Han mener kompensasjon for å delta i en konkurranse er et minimum av hva disse aktørene kan forvente.
– Jeg er tilhenger av at deltakelse skal kompenseres. Det vil aldri bli helt dekkende for det som investeres, men det er noe.
Framover ser han for seg at samarbeidene vil bli mer spesialiserte. Samtidig ønsker flere byråer å tilby alt mulig, noe som ikke samsvarer.
– Byråene som vil være «alt» skyter seg selv litt i foten. For når disse byråene skal levere integrert samtlige tjenester innenfor reklame og PR, så blir de svære og budsjettene som må allokeres fra kundene til dette ene byrået blir også svære. Da er man jo nesten avhengig av å gjøre svære pitcher også, for det står så mye på spill. Søler man bort såpass med budsjetter på et samarbeid som viser seg ikke å fungere, så har man et forklaringsproblem.
– Det er derimot enklere å gå til små nisjebyråer for å få spesifikke småleveranser, da er en pitch meningsløs. Situasjonen vi står i nå og som vil kunne vare, med slankere budsjetter på kundesiden, gjør nok at vi fremover vil se mer shopping av hyllevare fremfor disse enorme pitchene. For det er ikke bare tidkrevende for byråene, det er også tidkrevende for kundene. Og tid har vi ikke så mye av som vi kanskje hadde før, da det økonomiske klimaet var litt annerledes.
