MENINGER:
Åpenhet er ikke lenger et valg
«Åpenhet er en forutsetning for tillit. Ønsker du å bygge og opprettholde et godt omdømme, er åpenheten ikke lenger valgfri – den er helt nødvendig», skriver Anne-Lise Mørch von der Fehr.
Denne høsten har vært full av eksempler på hvor galt det kan gå når man ikke vil være åpen, mens målgruppen din forventer åpenhet:
# Prinsesse Märtha og Durek Verrets bryllup bak hvite laken har bidratt til et solid fall i støtten til det norske kongehus.
# Lederstriden i Krf ble forsøkt holdt bak lukkede dører, men endte i offentlig skittentøyvask av interne forhold hos Fredrik Solvang i Debatten.
# Ramsalt kritikk fra pressekolleger, forleggere, pr-folk og politikere mot to Dagbladet journalister og deres ferske bok «Partiet». Boken er basert på samtaler med 70 anonyme kilder og inneholder en rekke feil fordi personer som er omtalt, aldri fikk imøtegå påstandene som settes fram.
Det er godt mulig prinsessen tjente svært godt på salget av sitt bryllup til kjendismagasinet Hello. De to Krf-nestlederne kan ha oppnådd det de ønsket ved at lederen trakk seg fra sitt verv. Boken til de to Dagbladet-journalistene er i skrivende stund utsolgt og trykkes opp i flere eksemplarer. Men kortsiktig gevinst som følge av manglende åpenhet kan gi langsikt tap av omdømme.
Både prinsessen, Krf-ledelsen og de to Dagbladet-journalistene burde lyttet til erfarne kommunikasjonsfolk. De kunne fortalt dem at åpenhet i dag er en grunnleggende forutsetning for at dine målgrupper skal stole på deg og det du formidler.
Når virksomheter og folk som er i medienes søkelys, praktiserer åpenhet, skaper det sjelden konfliktfylte overskrifter.
Åpenhet bygger tillit og styrker omdømmet. Når du er åpen kan du bli oppfattet som ansvarlig og etisk. Åpenhet kan også virke forebyggende.
Du kan være proaktiv med informasjon slik at problemer og usikkerhet ikke vokser til store kriser. Det så vi gjentatte eksempler på under pandemien, da både regjeringen og helsemyndighetene var åpne om utfordringer og faglig usikkerhet rundt tiltakene som ble innført.
Åpenhet styrker også interne relasjoner. Det kan skape større engasjement blant medlemmer, ansatte og viktige målgrupper og bidra til større tillit til ledelsen. Åpenhet kan også skape en læringskultur. Er man åpen om feil og utfordringer, kan det legge grunnlaget for læring og forbedring internt og eksternt. Slik kan man for eksempel unngå å gjøre samme feil om igjen.
Mangel på åpenhet skaper på sin side mistenksomhet. Er du i medienes søkelys, er manglende åpenhet oppskriften på å bli saumfart i den minste detalj, og de minste lille avvik og feil vil bli slått stort opp.
Jeg skal ikke unnslå at åpenhet har sin pris. Du kan oppleve kortsiktig omdømmetap når du viser fram feil og svakheter. Informasjon du deler, kan misbrukes og brukes mot deg av konkurrenter og motstandere. Det skaper forventninger om fortsatt åpenhet, og det er tid- og ressurskrevende.
Vi i Kommunikasjonsforeningen heier på åpenhet og har gjort det i mange år. Vi deler ut Åpenhetsprisen for 11. gang i år, til en virksomhet eller person som har bidratt til økt åpenhet. I
fjor fikk Arkivverket, Arkivrådet og Arkivforbundet prisen for sitt arbeid med offentleglova og sin kamp mot regjeringens forslag om innstramninger i den.
Juryen vår er nå i gang med sitt arbeid og Åpenhetsprisen 2024 deles ut på vårt jubileumsseminar i Oslo 23. oktober. Dette kan jeg røpe fra første møte: Hverken prinsessen, Krf eller Gyldendal forlag er blant de nominerte.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
