Norge henger etter på KI: – En kommunikasjonsutfordring

I august tok Cornelia Bjørke-Hill over som ny kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge, nesten halvannet år etter at forgjengeren, Karen Sylte Hammeren, gikk til Cognite.

Nå er hun i gang med å tilpasse teknologigigantens globale budskap til det norske markedet.

– Det handler om å fortelle de gode historiene om teknologi, sikkerhet og bærekraft, og vise hvordan de kan utgjøre en forskjell. Vi er opptatt av å formidle historier som treffer folk, ikke bare å presse ut mengder av PR-budskap, sier Bjørke-Hill.

Fra lokalt til globalt

Hun kommer fra en tilsvarende rolle i Simployer, som tilbyr HR-programvare og rådgivning, der hun har jobbet de siste åtte årene. 

– Å gå fra å være ledende i Skandinavia til å bli ledende i verden er litt av en reise. Microsoft er enormt; det er først når man kommer inn, at man ser hvor stort det faktisk er, sier Bjørke-Hill.

Hos Microsoft har hun tilgang til et nettverk av over 200 kollegaer som jobber med det samme som henne, og hun kan samarbeide med folk fra hele verden.

– Da sjansen bød seg, var jeg ikke vond å be. Det er en spennende tid å bli en del av selskapet og være med på KI-bølgen fra innsiden, sier hun.

– En kommunikasjons­­utfordring

Microsofts største kommunikasjonsutfordring er å gjøre teknologiens muligheter mer tilgjengelige.

Ifølge regjeringens digitaliseringsstrategi skal 80 prosent av offentlig sektor ta i bruk KI innen 2025, og 100 prosent innen 2030. 

For å bidra til dette tilbyr Microsoft gratis opplæring gjennom ulike utdanningsløp som er tilgjengelig for alle. 

I Norge har Microsoft nettopp lansert KI-skolen for offentlig sektor hvor man blant annet lærer om hvordan man kan ta i bruk Copilot og lære mer om mulighetene ved å bruke kunstig intelligens. 

– Norge ligger lengst bak i Norden når det gjelder KI-adopsjon, og det tar vi på største alvor. Vi ser dette som en dugnad og tar ansvaret for å tette gapet gjennom opplæring og kompetanseheving, sier Bjørke-Hill.

Den årlige IT i praksis-undersøkelsen viser at bare 36 prosent av offentlige virksomheter har startet implementeringen av KI.

– Vi snakker mye om KI, men det som overrasker meg, er hvor lite modne vi er for det. Teknologien føles ofte fjern for folk utenfor tech-bransjen, og det er en kommunikasjonsutfordring. Vi må gjøre KI mer håndfast og relevant i folks hverdag, sier hun.

Vekker internasjonal interesse

Forrige uke var Bjørke-Hill i Hemsedal, hvor Microsoft sammen med Hemsedal kommune presenterte resultatene fra KI-laben for digitaliseringsminister Karianne Tung. Prosjektet har hjulpet 11 unge med å lære ferdigheter innen kunstig intelligens.

– Dette er ungdom som har falt utenfor samfunnet. Nå har de kommet seg inn i utdanningsløp eller fått jobb. Det er givende historier som viser hvordan teknologi kan tette hull i samfunnet og forhindre utenforskap, sier Bjørke-Hill.

Hun ønsker å dele norske historier med et globalt publikum. En historie som lanseres i januar, har allerede blitt lagt merke til internasjonalt.

– Selv om jeg ikke kan dele alle detaljer ennå, handler det om hvordan kunnskap om KI kan bidra til å redusere både utenforskap og kunnskapsmangel. Selv små kompetanseløft kan åpne store dører, og behovet for slik kompetanse er enormt.

En bratt, men lærerik start

Oppstarten i Microsoft har vært alt annet enn rolig for Bjørke-Hill. Allerede etter få dager på jobb befant hun seg midt i Arendalsuka, hvor hun sammen med kollegaer løp fra scene til scene.

– På dag fire var hodet mitt helt kokt, forteller hun.

Under Microsofts Copilot-turné ble hun kastet rett ut på scenen for å dele beste praksis om bruk av KI-verktøyet Copilot i kommunikasjonsarbeid.

– Nå skal jeg holde flere kurs fremover, blant annet for Kommunikasjonsforeningen, sier hun, og legger til at hun allerede har tre slike kurs på agendaen.

Med nesten 20 års erfaring som journalist og nyhetsanker i både lokal og riksmedier som NRK, Radio Norge, TV 2 og TV Norge, trekker Bjørke-Hill på sin erfaring for å skape meningsfull kommunikasjon.

– Jeg er veldig glad for at jeg har journalistikken i bagasjen. Det har lært meg hvordan man bruker språket for å formidle et budskap til en bestemt målgruppe. I tillegg ser jeg på mediene som en ressurs, ikke noe skummelt. Å ha førstehåndskunnskap om hvordan journalister jobber, gjør det enklere å møte dem på en god måte, avslutter hun.

Schjærven: – Vi har fått noen på trynet