Etterlyser norske politikere i EU-arbeidet med kunstig intelligens
– Må ikke panikk-regulere, svarer Grunde Almeland i Venstre.
Publisert
(ARENDAL): I EU jobbes det nå med å utforme lover om hvordan bedrifter og samfunn bruker kunstig intelligens, kalt AI-act.
– Det er en lov som ikke er vedtatt ennå, den skal gjennom EU-parlamentet og kommisjoner og så videre. Så tror man den vil vedtas i løpet av 2024, sier Janne Stang Dahl, Kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet.
Hun er til stede på et arrangement under Arendalsuka som handler om trusler og muligheter med kunstig intelligens. Hun mener Norge må lenger frem i skoen for å påvirke lovene som nå lages i EU.
– I Norge er politikerne ikke nok på banen. Jeg savner den store bevisstheten, og at vi snakker om hvordan vi kan tilrettelegge best mulig for generativ AI.
Ønsker felles lover
Pinar Heggernes, professor og prorektor ved Universitetet i Bergen, sier Norge var mer frempå før, da vi hadde en digitaliseringsminister. Nå mener hun vi er bakpå, og samtlige i panelet mener ny kunnskap er nøkkelen for å kunne ligge i forkant. Hun er også opptatt av at lover må forankres og være lette å forstå.
– Ansvaret må ikke ligge på brukeren.
Hans Petter Dalen, Software Sales Leader, EMEA AI Governance Platform, IBM, sier det er snakk om å regulere bruken av kunstig intelligens - ikke selve teknologien. Dessuten er det flere lovgivninger på trappene som han mener må samkjøres.
– Hvis EU skriver standarden for EU-lovgivning, Storbritannia for seg selv, USA for seg selv, så blir det mange lover å forholde seg til for teknologene. Den demokratiske trusselen er at de som ønsker å skade oss vil gjøre det uansett.
Arbeiderpartiet åpner for å regulere
– Min største frykt er at politikerne skal starte med panikk-regulering, sier leder i familie- og kulturkomiteen, Grunde Almeland (V).
Torstein Tvedt Solberg (Ap) tror ikke det er mange politikere som jobber med dette i dag.
– Det er nok ikke på dagsorden hos alle statsrådene eller på Stortinget, nei.
– Det er ikke så lett å forby eller sette fingeren på det man skal gjøre. Teknologien og dataene er usynlig, det gjør at det blir vanskeligere å gripe om for politikerne. Da havner vi bakpå, sier han.
Han sier at Arbeiderpartiet er åpne for å regulere bruken av kunstig intelligens.
– Hvordan skal dere gjøre det?, spør debattleder Helge O. Svela.
– Det er jo det vanskelige. Samarbeid er viktig og den jobben EU gjør er bra, men utfordringen er at Norge må være med i de diskusjonene.
Kritisk til lang behandlingstid
Almeland sier vi også må puste med magen.
– Vi må ikke finne opp lovene på nytt. Vi må tilpasse lovene vi har i bunn til teknologien, sier han, og nevner at det for eksempel allerede finnes lover for opphavsrett.
Han er glad for at det jobbes med regler rundt bruken av kunstig intelligens. Likevel er han kritisk til deler av direktivet.
– Man har nå lagt opp til at man må rapportere til nasjonal tilsynsmyndighet hvilken risiko man selv har, også har myndighetene tre måneder på å sjekke om det stemmer. På tre måneder skjer det mye, sier han.
– Det gjør det vanskelig for bedrifter å følge utviklingen og ta gode valg tidlig.
