Nkom om kunstig intelligens: – Vi har et visst hastverk
– Har vi tid til å vente?
Publisert
Sist oppdatert
43 prosent av de spurte svarer i en undersøkelse at de er bekymret eller svært bekymret for hvordan fremtiden påvirkes av kunstig intelligens. 25 prosent er ikke bekymret i det hele tatt.
Det viser en undersøkelse Ipsos har gjennomført for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
Hadde forventet høyere tall
– Jeg hadde forventet et mye høyere tall. Gitt den enorme endringen kunstig intelligens innebærer. Dette er et helt nytt skift, det viser at vi har en digitalt moden befolkning som har gode erfaringer med tidligere digitalisering og har trygghet for at det kan hovedsakelig være positivt. Det er en smart tilnærming.
Det sa Kjersti Løken Stavrum, til daglig leder i stiftelsen Tinius men og kjent som leder at Ytringsfrihetskommisjonen.
Hun deltok tirsdag i en debatt i regi av Nkom der man blant annet diskuterte om vi bør frykte den raske teknologiutviklingen, og hva kan vi gjøre for å ha kontroll.
Med på debatten var og Finn Myrstad fagdirektør i Forbrukerrådet og Pål Wien Espen, direktør i Nkom.
Begge de to var langt mer bekymret.
– Det vi veit er at når personinformasjon blir samlet inn og sammenlignet på tvers av grupper er muligheten for å misbruke til stede, sier Myrstad som peker på at det er avdekket før at kvinner får ikke se visse annonser og etniske minoriteter får ikke boligannonser for visse områder.
Han mener at de store tech-aktørene har en forretningsmodell som har basert seg på å kommersielt utnytte muligheter på en måte som ikke har vært greit og han mener at befolkningen og forvaltningen ikke har evne til å forstå hva det innebærer av i dag eller framtida.
– Grunn til bekymring
– Det er åpenbart mange fordeler med kunstig intelligens, samtidig ser vi applikasjonene i dag kan ha en enormt negativ innvirkning. Det er absolutt grunn til bekymring og at politikerne kommer på banen, sier han.
Undersøkelsen fra Nkom viser og at nær halvparten mener at aktører som Facebook og Google bør regulerers av myndighetene.
– Den teknologiske utviklingen er rivende og det er umulig å henge med på reguleringene. Hastigheten er skremmende, sier Espen i Nkom.
Han peker på at de amerikanske selskapene ikke vil noen form for regulering, men driver med selvregulering.
– Men vi ser at det er på tide å gjøre noe nå, sier han.
EU viser vei med Digital Services Act og Digital Marketing Act, som og kommer med en AI-forordning i 2025.
– Det er ting på gang, men har vi tid til å vente? Hva gjør vi i mellomtiden?, spør han.
Myrstad i Forbrukerrådet mener det er viktig at Norge har en mye mer aktiv politikk opp mot Europa enn i dag. Han vil og sentralisere forhandlingene med teknologigigantene på ett sted. Han vil og at det blir bevilget ressurser til å følge opp lovverket.
– Regulering er ikke svaret på alt
Det får de støtte av i Nkom som mener man må begynne med bevisstgjøring av barn og unge.
– Regulering er ikke svaret på alt, vi ønsker å bygge oppunder innovasjon, men det er den store effekten vi må passe på, sier han.
Han sier at det er bra at EU er på banen, men sier at det må og gjøres noe fra norsk side.
Espen sier at man må nærme seg dette med omhu, regulering, men og bevisstgjøring.
– Vi har et visst hastverk. Man må bevisstgjøre fra ung alder, så skolen må på banen på sterkere vis, mener han.
