MENINGER:
Kommunikasjon, skyting og stafett
«Igjen skrives det om svenske tilstander, utenforskap i idretten, sprengt banekapasitet og skyting. Kommunikasjonsutfordringen ligger å skape forståelse for at østkanten er mer enn dette», skriver Yousef Musavi.
For få helger siden var det duket for storslagen stafett i hovedstaden. Sirkus friskus hadde låst ned store deler av sentrum til fordel for heseblesende halv-mosjonister i krig med nabobedriftene sine.
Noen steinkast unna, lå andre i en annen type krig, en krig om hasjsalget rundt brua på Grønland.
Sett utenfra har deler av Oslo blitt et monster.
Overskrifter som skyting på åpen gate, narkotika i fri flyt og ungdommer som gryende kriminelle.
Ekkokamrene i sosiale medier beskriver Grønland og Tøyen som områder i krig. Store forskjeller mellom øst og vest i fotballen. Ungdommer som får et markant dårligere idrettstilbud øst for Akerselva.
Selv om kommentarfeltene ønsker å portrettere et bilde av bydeler som går i oppløsning, lever bydelene i beste velgående. Og nettopp her ligger kommunikasjonsutfordringen.
Kommunikasjon påvirker og sementerer inntrykk.
Den skaper en sannhet som for den utenforstående blir virkelighet. Og Oslo har et seriøst problem om det etterlatte inntrykket er at om du beveger deg på Grønland vil du mest sannsynlig bli skutt eller ranet.
Og at om du vokser opp på østkanten så har du en seriøst redusert mulighet til å lykkes innen idretten.
Oslo er så mye mer enn bare hasjsalg, gjengkriminalitet, forskjeller i fotballen og stafetter.
For meg er det en levende by hvor jeg har levd hele mitt liv, dernest en by med utfordringer knyttet til kriminalitet, rotløse ungdommer, utfordringer i idretten og skytinger på åpen gate. Det er selvfølgelig viktig at politiet og politikerne kommuniserer alt dette, men det er også viktig at de poengterer hvor nyansert bybildet er.
I det siste har jeg engasjert meg som rådgiver og frivillig, og jeg jobber nå med prosjekter knyttet til alt fra utenforskap i idretten til sikkerhetssituasjonen øst i byen. Som etterkommer av noen av de aller første arbeidsinnvandrerne fra Pakistan, forstår jeg viktigheten av nyanser.
I bydelene i øst møter jeg ofte en frivillighet, og et næringsliv som gir alt de kan, ofte døgnet rundt, for å dyrke muligheter for fremtidige generasjoner.
Disse menneskene er etter min mening selve arvesølvet i Oslo, de som står på for å redusere forskjeller, og skape forandring til det bedre.
Derfor er det viktigere nå enn noensinne at vi som kommunikatører påtår oss rollen som nyanseinnhaverne, for dersom disse forsvinner, havner vi fort i en vond spiral der ekkokamrene får råde.
Står du stille blir du skutt, sa min gamle mentor, Hans Geelmuyden. Vi har ikke råd til å stå stille i debatten om byen vår.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
