Krise etter krise i politikken: Dette tror ekspertene om politisk strategi framover
Flere folkevalgte politikere har de siste årene opplevd å stå i mediestorm etter pinlige skandaler. Hva kan det bety for politisk kommunikasjon i framtiden?
Publisert
Statsminister Jonas Gahr Støre har ikke hatt få skandaler å jobbe med siden han vant stortingsvalget i 2021.
Hadia Tajik, Tonje Brenna, Anette Trettebergstuen, Ola Borten Moe, Sandra Borch og Ingvild Kjerkol har alle vært i ilden, på ulike måter.
For noen av disse handlet det om habilitetsproblemer, mens andre har skrevet masteroppgaver som ligner veldig på andres arbeid.
– Det som kjennetegner de nye sakene, er at de på mange måter handler om noe som politiske journalister og mediene ikke har vært særlig opptatt av tidligere. Ingen i Norge tenkte på plagiat i masteroppgaver hos folkevalgte tidligere, sier Rune Karlsen til KOM24.
Karlsen er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO).
Han tror sakene kan få store konsekvenser for hvordan politikere og politiske kommunikatører teker i årene framover. Blant annet kan bakgrunnssjekken som gjennomføres når noen tiltrer i en viktig rolle, bli mer omfattende.
– Noen parametere har de sjekket før, spesielt med tanke på økonomi. Nå har det kommet flere dimensjoner som de undersøker, og de fleste har vel kjørt plagiatkontroll på representantene sine med mastergrad.
Kjedeligere?
Enkelte har stilt spørsmål om medienes kritiske søkelys og stadig flere skandaler vil gjøre at folk vegrer seg fra å gå inn i politikken framover.
Stortingsrepresentant for Høyre, Margret Hagerup, stilte denne uken spørsmål i NRK om hennes liv tåler «VG-testen».
– En journalist fortalte en gang til meg at han hvis han manglet en sak, kunne han bare ringe til en stortingsrepresentant som kunne si noe dumt. Nå kommer man først til en rådgiver, som gjerne sier at de skal ringe deg opp, for så å svare på spørsmålene på e-post.
– At politikere blir sett i kortene på denne måten, tror jeg gjør at de passer mer på hva de sier. Utviklingen fører til større behov for kontroll, både fra politikere og kommunikasjonsfolk sin side, sier Karlsen.
Han påpeker også at dette har sine positive sider.
– Vi vil jo ha folkevalgte som går foran og er gode eksempler, og som vi kan se opp til. Men samtidig vil vi ikke at de skal være helt ulik oss. Det er to perspektiver som står mot hverandre.
Mer bevissthet
Men det er ikke bare Støres regjering som har slitt med skandaler.
Da Fremskrittspartiet satt i Erna Solbergs regjering hadde de i alt fem ulike justisministere. Flere av dem gikk av som følge av problematiske saker.
Erna Solberg selv har også vært gjennom en tøff periode etter at det ble kjent at hennes mann, Sindre Finnes, kjøpte og solgte aksjer mens hun var statsminister.
– Jeg tror mange vil være ganske bevisst på at de kan bli sett grundig i kortene. Og vi har hørt politikere, for eksempel Mímir Kristjánsson fra Rødt, si at han ikke vil bli minister på grunn av fortiden sin, sier Bente Kalsnes.
Hun er professor i politisk kommunikasjon, og jobber på Kristiania.
Kalsnes tror derimot at selv om noen kanskje blir kjedeligere, finnes det også strømninger i politikken som går motsatt vei.
– I mange land har vi de siste årene sett hvor effektiv populistisk retorikk kan være. Det er kanskje ikke like tydelig i Norge, men det å «snakke rett fra levra» fungerer bra i mange sammenhenger. I alle fall når målet er å nå sine kjernevelgere.
Krisekommunikasjon
Kalsnes stiller seg bak Karlsens uttalelser om mer grundig bakgrunnssjekk av politikere.
Journalister og andre har flere og bedre verktøy enn tidligere, og har en enklere jobb når det gjelder det å følge med på politikerne.
– De har helt andre framgangsmåter enn før. For eksempel når det gjelder disse masteroppgavene. Den typen sjekk ville vært vanskelig å få til før i tiden.
Hun tror én del av faget vil bli stadig viktigere for de som jobber med kommunikasjon i årene framover.
– Krisekommunikasjon blir mer og mer viktig i samfunnet generelt, fordi samfunnet blir mer komplisert. Dette gjelder også i politikken.
I forbindelse med denne saken har vi kontaktet Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet. Ingen av dem har hatt anledning til eller ønsket å gi oss en kommentar.
