MENINGER:
Rekruttering i Lykkeland
«Det går ufattelig tregt med energiomstillingen i Norge. Samtidig er kun to av Norges 50 mest attraktive arbeidsgivere for ingeniører fornybarselskaper. Har det en sammenheng?», spør Simen Rudi i dette innlegget.
I oktober lanserte Universum den årlige kåringen av Norges mest attraktive arbeidsgivere. Over 10 000 yrkesaktive har stemt frem sine favorittvirksomheter.
Blant ingeniørenes 50 mest attraktive arbeidsgivere finner vi fattige to fornybarselskaper. Mot over ti selskaper med kjernevirksomhet innenfor olje og gass, som enten befester topposisjoner eller øker betydelig i attraktivitet. Blant yrkesaktive innenfor IT, er det kun ett fornybarselskap – Statkraft.
Et tankekors for fornybarbransjen
Leder for Universum Norge, Carlo Duraturo, sier at den økende populariteten til olje- og offshoreindustrien skyldes at «oljeskammen» er blitt satt på pause som følge av energikrisen. Ifølge Universum ønsker yrkesaktive å bidra til omstilling, men at denne ikke skjer over natten.
Dette ønsket stemmer godt overens med olje- og gassindustriens kommunikasjon og budskap, og her har andre bransjer mye å lære. Selskapene er dyktige til å bruke globale samfunnstrender for å posisjonere seg. Energikrisen, drevet av krigen i Ukraina, har gitt ny energi til deres kommunikasjon. Rekrutterende kommunikasjon. I sommer kunne vi lese om rekordsøkertall til petroleumsfag, og at unge på ny finner olje og gass attraktivt.
Det er ikke noe nytt at olje og gass er attraktivt i lykkelandet Norge. Bransjen har lenge vært avgjørende for Norges betydelige velferd og industrieventyr - med mange arbeidsplasser. Samtidig vet vi at fremtiden krever omstilling, kanskje spesielt på energiområdet. At rekrutteringspilene på ny peker opp bør derfor være et tankekors for alle som er opptatt av at vi kutter utslipp og bremser klimaendringene og oppvarmingen. Teknologikompetanse blir en kritisk innsatsfaktor i overgangen til en fossilfri fremtid, men skal vi tro NHOs siste kompetansebarometer blir dette knapphetsvare også i årene som kommer.
Klimautvalget 2050 mener vi må ha et forhold til knappe ressurser i overgangen til et lavutslippssamfunn. Ressurser som for eksempel energi, natur og kompetanse.
Naturkrisen mer til hinder enn klimakrisen?
Fornybarselskapene spiller en nøkkelrolle i omstillingen, har spennende oppgaver og et viktig ansvar. Det burde være attraktivt for ingeniører og teknologer. Men, energiomstillingen halter og utbygging av fornybar energi har stoppet opp, av en rekke årsaker. Én årsak er naturkrisen, og de dilemmaene den bringer med seg, som gjør det krevende å formidle samfunnsansvaret og oppgavene på en god måte. Vi må både ta bedre vare på naturen og samtidig produsere mer fornybar kraft. At dagens energi- og naturdebatt er svært polarisert, gjør det ikke enklere.
Mye tyder på at debatten og dilemmaene knyttet til naturkrisen er mer til hinder for fornybarbransjen, enn det klimakrisen er for fossilbransjen. Det går ikke bare ut over utbyggingstempoet av fornybar energi. Det ser også ut til å gå ut over attraktiviteten.
Bærekraft – hygienefaktor?
Vage bærekraftbegreper, tomme løfter og mangel på god kommunikasjon bidrar til at troverdigheten til bærekraftskommunikasjon er lav, og at engasjementet blant selv de yngste er i fall.
En annen teori er at samfunnsansvar og bærekraft har blitt hygienefaktor, på linje med fleksible arbeidsforhold og «work-life-balance». Det skulle bare mangle at en arbeidsgiver tar ansvar i omstillingen, skulle det ikke?
Utfordringen med at noe blir ansett som hygiene, er at det blir mindre viktig. Jeg tror vi har en bit å gå, før bærekraft kan ses på som en hygienefaktor.
Best på å snakke om grønn omstilling
Nå er det, paradoksalt nok, olje- og gassindustrien som er best på å snakke om grønn omstilling, med energikrisen som bakteppe. Det styrker bransjens attraktivitet som arbeidsgiver, og selskapene vil ha små problemer med å tiltrekke seg de flinkeste folkene.
Dette paradokset kan også forsinke overgangen til et fossilfritt samfunn, så lenge ikke fornybarbransjen bretter opp ermene i rekrutteringskampen.
Det finnes naturligvis gode unntak, men har egentlig fornybarbransjen klart å formidle sin avgjørende samfunnsrolle, med klare budskap om hvilken fremtid de jobber for å skape? Lite tyder på det. Arbeidstakere trenger å se sammenhengen, fra det overordnede samfunnsansvaret i en stadig mer krevende verden, til oppgavene «på bakken» og livet på innsiden av bedriften.
Det er også der de gode historiene finnes. Historier som både studenter og erfarne teknologer kan forstå, kjenne seg igjen i - og ønske å ta en del i. Pakket inn i et format som treffer studenter og yngre arbeidstakere, som kanskje ikke ser Debatten på NRK hver uke.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
