Follobanen: Da Bane NORs kommunikasjon gikk av sporet
Det gikk ikke på skinner da Follobanen skulle åpne – det følte kommunikasjonsavdelingen i Bane NOR både på kropp og sjel.
Publisert
Sist oppdatert
(Arendal): WergelandApenes samlet erfarne næringsfolk under Arendalsuka for å belyse betydningen av effektiv krisehåndtering og å dele innsikter fra virkelige utfordringer.
Leder for medier og digitale kanaler i Bane NOR, Nina Aasmundsen, tok oss med på deres reise gjennom krisen.
Frode Hansen, ansvarlig redaktør i Dagbladet, la til medieperspektivet og viktigheten av å forstå både den interne og eksterne dynamikken når krisen inntreffer.
Tillitskrise for Bane NOR
Etter en vellykket feiring av Follobanen 12. desember 2022, ble stemningen mildt sagt snudd på hodet en uke senere, da det ble klart at banen måtte stenges. Aasmundsen uttrykte den følelsesmessige belastningen:
– Jeg sier ikke at det er pressen sin skyld, men de er raske på å peke fingre, sa hun engasjert og pekte med fingeren mot sjefredaktør i Dagbladet Frode Hansen.
Men når merker man egentlig at en krise er på gang? Pressekorpset var raskt på banen, og usikkerheten begynte å gro. Det ble kalt inn til debatter, og spørsmålet om Follobanen var en eneste stor fiasko begynte å sirkulere.
Samtalen avdekket også et spennende perspektiv fra Hansen. Han fremhevet hvor viktig det er å ha kommunikasjon tett integrert med ledelsen i enhver organisasjon. «Når krisen først har oppstått, har man uansett et problem» uttrykte han, og pekte på nødvendigheten av å øve på krisesituasjoner og håndtere dem med hastighet og klarhet.
– Jeg undrer meg litt over selve håndteringen av kriser, om det er store selskaper, politikere eller enkeltpersoner. Jeg skjønner at kriser kommer hardt på, men da må man ha en plan. Det norske offentlige vil gi tilgivelse for det aller meste, så lenge man legger kortene på bordet med en gang, sa Hansen.
– Jeg har levd med kriser i 30 år i Dagbladet. Hos oss er det meste krise, kaos og sjokk, skjøt han inn.
Personvern i krise?
Gorm Frimannslund gikk til slutt av som konsernsjef i Bane NOR, etter det som ble beskrevet som en «krevende periode».
– Det var fryktelig ubehagelig for han, oss rundt han og i sosiale medier hvor det gikk på oss som enkeltpersoner. Vi ble idiotforklart og bedt om å gå og ta livet av oss, avslørte Aasmundsen.
En felle som mediekjemper som Hansen ofte står overfor, er den pågående balansegangen mellom allmennhetens interesse og individuelle personvernhensyn. Diskusjonen viste hvordan pressen noen ganger går for langt når de fokuserer på enkeltpersoner i en krise, og hvordan dette kan påvirke både omdømme og mental helse.
– Den tabloide fremstillingen er ofte personfokusert. Jeg har god forståelse for at det blir en stor belastning å se seg selv klistret opp på førsteside dag etter dag. Det er her vi i pressen må passe oss litt og ta en vurdering, sa Hansen.
Det er gjort undersøkelser blant personer som er siktet i straffesaker: det verste er ikke å bli fengslet, men å bli hengt ut i media med navn.
– Det er denne vurderingen vi står mellom til enhver tid. Hvor stor er den allmenne interessen kontra ønsket om å bevare personen og deres nærmeste, forklarte han.
