MENINGER:
Det nytter ikke å kvotere, hvis damene takker nei
«En fersk analyse fra Retriever viser at bare én av tre mediekilder er en kvinne. Det er lett å skylde på redaksjonene, men sannheten er at kvinnelige kilder oftere takker nei. », skriver Guro Lindebjerg og Maren Bækkelund Ellingsen i dette innlegget.
Tallene har nemlig vært så og si uendret de siste femten årene.
I noen tilfeller er det nok trege redaksjoner, som hos Finansavisen som så og si utelukkende har menn på sine forsider. Men i det store og hele vet vi at redaksjonene jobber aktivt for mer mangfold i kildebruken. Det har de gjort lenge.
Problemet er at de oftere får nei av damene, og at kildene som alltid takker ja, er de som går igjen. Resultatet er at «ganske like menn» dominerer mediebildet.
De vil, men får det ikke til
Målet med økt mangfold i mediebildet er naturligvis en bedre gjengivelse av virkeligheten og befolkningssammensetningen.
Når vi snakker med journalister og redaksjonsledere opplever vi at det jevnt over er et tilbakevendende tema i redaksjonene å sikre godt mangfold og representasjon. Journalistene vil, men får det ikke til.
Svaret og ansvaret de potensielle intervjuobjektene. De må takke ja til å uttale seg, selv om pulsen stiger i takt med usikkerheten.
Og hos virksomhetene; de må ha et strategisk fokus på mangfold i representasjonen, «pushe», bygge og trygge de utypiske talspersonene.
Men også journalistene har en liten vei å gå. Å henvende seg til de samme kildene gang på gang, bidrar ikke nødvendigvis til mer mangfold. Selv om de gir kjappe og gode svar.
Fagnerden må heies frem
Det er lett å tenke at talspersoner er toppledere og direktører, men sannheten er at majoriteten av de som kommer til orde i norske medier er fagpersoner på alle nivåer.
Det er de som bygger tunneler, kjøper rør for kommunen, forsker på vindturbiner og driver humanitær bistand på bakken i Sudan. Og det er gjerne disse som sitter på akkurat den kunnskapen offentligheten kan få tilgang på gjennom mediene.
Vi finner kompetente og taleføre representanter for virksomhetene både blant fagnerdene innerst i kroken, og blant nyutdannede. Men satsningen må være forankret og villet fra topp.
Flere «utypiske» talspersoner, vil ikke bare gi oss et bedre medielandskap og mer kunnskap. Men også virksomhetene selv er tjent med å kunne vise et mangfold av talspersoner, og på den måten tiltrekke seg flere og mer spennende jobbsøkere.
Vi jakter ikke en 50/50-representasjon, men en speiling av folka som jobber ute i virksomhetene.
Da må vi jobbe for å fordele ordet jevnere - og da må vi tørre stille.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
