MENINGER:
Digital Services Act – et slag i luften?
«De siste ukene har EU-politikerne blitt enige om to omfattende reguleringer rettet mot teknologigigantene, Digital Markets Act og Digital Services Act. Den ene treffer veldig godt, den andre er i stor grad et slag i luften », skriver Ståle Lindblad.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Digital Markets Act (DMA) regulerer andre aktørers tilgang til de store plattformene. Den tvinger Apple til å godta andre betalingsløsninger enn deres egen, og nekter Google å prioritere egne tjenester fremfor utfordrere. Det gir større valgmuligheter for brukerne og legger til rette for innovasjon.
Det er god grunn til å tro at Digital Markets Act vil bli en av de mest betydningsfulle reguleringene i internetts korte historie, for her tvinger EU plattformene til å gjøre endringer som de har strittet imot. Med DMA har EU-politikerne truffet spikeren på hodet.
Det samme kan dessverre ikke sies om den andre pakken med reguleringer, Digital Services Act (DSA). Den forsøker å adressere en rekke politiske løfter, men bærer preg av å være et kompromiss mellom mange ulike interesser.
DSA vil føre til endring på noen få områder, men ikke på mange. De fleste kravene er ting som de store plattformene allerede oppfyller, eller som de enkelt kan tilpasse seg til. Derfor har enigheten om DSA stort sett blitt møtt med et skuldertrekk av teknologigigantene.
Det som treffer
Det er først og fremst to reguleringer i DSA som vil ha stor effekt. Det første er forbudet mot «dark patterns». «Dark patterns» er designmønstere som leder brukeren til å ta den beslutningen plattformen ønsker. Et eksempel på dette er at knappen med «godta alle informasjonskapsler» er mye større og mer synlig, enn knappen med «avvis alle». Et annet eksempel er at det på mange nettsider er veldig enkelt å starte et abonnement, men veldig vanskelig å avslutte det.
Med et forbud mot spekulative designmønstere blir det enklere for oss brukere å gjøre selvstendige valg. De som vil ha informasjonen og oppmerksomheten vår må gjøre seg fortjent til det.
Den andre reguleringen som vil få betydning er plikten til å gi forskere tilgang til data. Hvor skremmende dette er for plattformene bekreftes av at det er en av bestemmelsene de har brukt mest ressurser på å drive lobbyvirksomhet mot.
Plattformene offentliggjør mye data allerede, men i dag skjer det i form av rapporter de skriver selv. Da kontrollerer de utvalget av data og vinklingen på historiene. Rapporter som ikke gir det bildet man ønsker forblir interne, mens positive rapporter offentliggjøres.
Når forskere får tilgang til rådata vil det komme rapporter som er veldig ubehagelige for plattformene. Der de selv fokuserer på hva de har oppnådd, vil forskerne avdekke det de ikke har oppnådd. Når plattformene lover å gjøre tiltak vil forskerne kunne avdekke om de følger opp løftene eller ikke.
Det som slår inn åpne dører
Det presse og politikere har vært mest opptatt av i DSA er åpenhet om algoritmene. Her kommer de til å bli skuffet. De sosiale mediene er allerede åpne om hvordan algoritmene fungerer. Meta har publisert dokumentasjon som forklarer hvordan algoritmene i Facebook og Instagram virker. Twitter, LinkedIn og flere av de andre plattformene har også skrevet flere bloggposter om det samme. Dette kravet oppfyller de fleste allerede.
De to som ikke har vært like åpne om algoritmene sine er TikTok og Google. Det er mulig at de må lette litt mer på sløret, men det er lite trolig at det vil ha noen betydning. Politikerne har ikke engang fått med seg at Meta allerede har dokumentert sine algoritmer.
Kravet om at brukerne skal ha mulighet til å skru av algoritmene er også en tjeneste de fleste plattformene allerede tilbyr. Igjen så er Google og TikTok unntaket. Spørsmålet er om vi som brukere vil ønske å ha tilbake en «dum» søkemotor. Er det noen som savner AltaVista?
Kravet om en årlig revisjon er også noe plattformene allerede har innført på egenhånd. Å tilpasse dette til DSA er etter alt å dømme en smal sak.
Det siste betydningsfulle punktet er forbudet mot målrettet annonsering mot mindreårige og forbudet mor målretting basert på sensitive opplysninger. Dette er et tema som spesielt Google har drevet mye lobbyvirksomhet mot, og det ser ut til at de har lykkes med å få inn formuleringene de ønsker.
Vil få liten innvirkning
Meta har allerede en slik begrensning i målretting på en del kategorier annonser. Å skru av disse parameterene for alle annonser er en smal sak for dem. Google har ikke like mye detaljert informasjon om sine brukere, men de har allerede gjort mye for å endre måten de tilbyr målrettet reklame på gjennom Privacy Sandbox. Med forslaget til tekst som ligger i DSA tyder mye på at også Google enkelt vil kunne tilpasse seg.
Europakommisjonens president Ursula von der Leyen sa i pressemeldingen om DSA at «…det som er ulovlig offline, også skal være ulovlig online.» Utfordringen er alt det innholdet som er uønsket, men ikke ulovlig. Falske nyheter, desinformasjon og trakassering er ikke nødvendigvis ulovlig. Det problemet løser ikke DSA.
Riset bak speilet i DSA er trusselen om skyhøye bøter. Det er liten tvil om at EU kommer til å gi teknologigigantene bøter, og at kommer til å bli mange, lange rettssaker. Spørsmålet er om det vil ha noen innvirkning. For Google, Meta, Apple og Amazon betyr ikke noen få milliarder i EU-bøter noe. Det tjener de inn igjen på en dag eller to.
Alt i alt vil Digital Services Act få liten innvirkning på hvordan teknologigigantene opererer. Etter at EU-politikerne i månedsvis har skrudd opp forventningene til DSA, bærer det ferdige resultatet preg av å være et tannløst politisk kompromiss.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
