Influensere er for dårlig til å merke egenreklame
Mange influensere merker ikke reklame for egne produkter og tjenester, viser en stor europeisk kontroll som Forbrukertilsynet har vært med på.
Publisert
Funnene fra kontrollen viser at nesten alle influenserne la ut kommersielt innhold, men at bare en femtedel systematisk merket innholdet som reklame.
Blant influenserne som ble undersøkt, var det omtrent 40 prosent som viste fram egne produkter eller tjenester. Rundt 60 prosent av de kontrollerte var ikke konsekvente i merkingen av egenreklame.
Forbrukertilsynet undersøkte et bredt utvalg av norske influensere. Også her i Norge fant de mangelfull merking av egenreklame.
Blander reklame og personlig innhold
På influenserprofiler er reklame som regel vanskeligere å oppdage, fordi den blir blandet sammen med personlig innhold.
Derfor er det viktig at innleggene blir tydelig merket som «reklame» eller «annonse», slik at forbrukerne umiddelbart forstår at innlegget er reklame. Da er de gjerne mer kritiske til innholdet de ser.
Forbrukertilsynet har laget en veiledning om reklame i sosiale medier. Der gir de informasjon om hva som blir regnet som reklame og hvordan merke tydelig.
– Aktørene må sette seg inn i reglene
Loven stiller krav om at reklame tydelig skal framstå som reklame. Dette gjelder også ved reklame for egne produkter og tjenester.
Forbrukertilsynet har lang erfaring med å føre tilsyn med skjult reklame i sosiale medier, og har i tidligere kontroller også sett at mange ikke merker egenreklame.
– Mange influensere reklamerer for egne varer og tjenester, men vi ser et stort forbedringspotensial når det gjelder å merke slike innlegg som reklame eller annonse. Her må aktørene sette seg bedre inn i reglene, sier Trond Rønningen, direktør i Forbrukertilsynet, i en pressemelding.
Funnene danner grunnlag for videre arbeid
Formålet med kontrollen tilsynet deltok på, var å undersøke om influensere gjør det tydelig hva innlegg som er reklame, slik de skal etter loven.
Funnene fra kontrollen blir en del av EU-kommisjonens «Digital Fairness Fitness Check», som skal vurdere om det er nødvendig med ny lovgivning for å gjøre de digitale markedene tryggere for forbrukerne.
Forbrukertilsynet kommer ikke til å følge opp enkeltaktører i etterkant av kontrollen, men vil bruke funnene til videre arbeid med skjult reklame i sosiale medier. Funnene skal blant annet danne grunnlag for hvem og hva de fører tilsyn med i en framtidig kontroll.
– Vi vil også intensivere informasjonsarbeidet rettet mot influensere i sosiale medier om kravene som gjelder for egenreklame, sier Rønningen.
