MENINGER:
Det skumleste med Tiktok er ikke at Kina følger med
«Var du bekymret for ekkokamre før Tiktok? Prøv den mest avhengighetsskapende algoritmen verden har sett – og som alle konkurrentene jakter på.», skriver Eirin Larsen.
Det finnes en million norske profiler på videoplattformen Tiktok, verdens mest nedlastede app. 73 prosent av barn mellom 9 og 18 år skroller daglig nedover, mer eller mindre limt til skjermen.
Hvorfor?
Den kinesiske appen har den heftigste, mest personaliserte, avhengighetsskapende og potensielt skadelige algoritmen verden har sett.
De «gamle» sosiale mediene bygger på premisset om at brukerne er interesserte i å få servert innhold fra venner og bekjente, og fra avsendere vi selv har valgt.
Tiktok-algoritmen vet bedre. Det er verdens mest engasjerende innhold som gjelder. Dette sosiale mediet er ikke sosialt, men kapitaliserer på å fange seeren. Det er oppmerksomhetsøkonomi 2.0.
Kaninhullene er dypere, og man faller fortere ned. For å teste opprettet NRK en profil som speilet 13 år gamle Samuel. Den simulerte brukermønsteret til en usikker ung gutt, som ville utforske trening og bygge muskler. Etter fem timers rulling var 90 prosent av Tiktok-feeden poserende menn.
Algoritmen leser deg, tolker handlingsmønstrene dine. Før sa man «Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er». Blant unge er nå Tiktoks «For you»-feed det mest intime du kan vise en venn. I motsetning til en selvvalgt omgangskrets, speiler Tiktok reptilhjernen, og avslører dine dypeste hemmeligheter.
Reptilhjernen bestemmer, og den fôres. Forskere er bekymret for at vi mister evnen til å fokusere og konsentrere oss. Vi tenker «fast» – ikke «slow», med Kahnemans ord. Kreativiteten og tålmodigheten svekkes av evig rulling – evig påfyll.
Er ikke barnet ditt på Tiktok? Frykt ikke, Youtube har selvsagt kopiert formatet i sine «shorts» og Instagram og Facebook kaver etter ved å pushe «reels» på folket. Trenden er tydelig. Det er viralt, globalt innhold som gjelder.
Det kinesiske selskapet Bytedance eier Tiktok, men appen er ikke tilgjengelig i Kina. Ekvivalenten Douyin ligner, men speiler selvsagt det kinesiske sensurregimet i sine brukervilkår. Mest interessant er det at den beskytter sine unge mot avhengighet, og derfor begrenser skrollingen til 40 minutter daglig.
Resten av oss skroller derimot i vei, og deler intime adferdsdata. Advarselen om overdreven tidsbruk memeifiseres, merkes med #tiktokaddict og blir ledd bort.
Ifølge Tiktok lagres data om europeere i USA og Singapore. De er likevel tilgjengelige for Tiktok-ansatte i Kina, og det er ingen grunn til å tro at det er vanntette skott mellom dem og kinesiske myndigheter.
FBI, Senatet og EU er bekymret. USA er heller ikke et personvernmessig forbilde, men vi kan stole mer på dem enn på Kina, landet Nato-sjefen ser som en mye større sikkerhetsutfordring enn Russland på sikt.
I Sverige bes alle regjeringsansatte om å slette appen. Her hjemme er Stiftelsen Tinius og Datatilsynet bekymret, mens justisminister Emilie Enger Mehl deler fra sin hverdag – på Tiktok.
Som ellers i møte med sosiale medier og teknologi-giganter, er norske politikere rimelig maktesløse. Litt trøst finnes i EUs kommende digital lovpakke som truer med bøter på inntil seks prosent av global omsetning. Ett av kravene er at plattformene ikke kan være «skadelig i seg selv». Da må Tiktok endres.
Nøyaktig hvordan, gjenstår å se, men NRKs skremmende algoritmespesial passer fint i ermet til kulturminister Anette Trettebergstuen, som møter Tiktok denne uken.
Selvsagt finnes det aktverdige grunner til å være på Tiktok. Når «alle» unge er der, er det åpenbart bedre med selskap av fagpersoner og medier enn algoritmestyrt alene hjemme-fest. Det er bedre at NRK Super svarer, enn en amerikansk «gymbro».
Tiktok har foreldremodus, og man kan sperre enkelte søkeord og innholdstyper – hvis man vet hvilke sperrer som trengs. Det forutsetter kjennskap til plattformen, en svært bevisst mediebruk.
Vi må slutte å tenke på ungdommer som digitalt innfødte bare fordi de kan teknologien, mener Sølve Kuraas Karlsen, som leder Tenk, skoleavdelingen til faktasjekk-koalisjonen Faktisk. Han er bekymret i møte med elever og lærere: «Ungdom har ikke grunnlag for å prosessere all informasjonen. Vi må hjelpe dem med å avkode sosiale medier.»
Fra Bill Gates sitt «Content is King» i 1996, er kontekst viktigst nå. I møte med en bunnløs global informasjonsoverflod er avsender viktigere enn noensinne. Man har «sett det på Tiktok», men Tiktok er ikke avsenderen. Derimot en kanal, som brukes og misbrukes av avsendere med egne motiv.
Medietilsynet har for lengst slått alarm om befolkningens manglende kildekritikk. Dårligst utstyrt er de eldste og yngste. Unge, digitale innovatører som lever gjennom mobilen, er sårbare for falske nyheter og desinformasjon. De er ikke dumme, de er overveldet.
Løsningen er ikke å fordømme unge gutter som følger den voldelige kvinnehateren Andrew Tate og hans likemenn, men å utfordre:
· Hvorfor tror du han sier dette?
· Hvorfor tror du dette dukker opp i feeden din?
· Hva tenker du om det han sier?
Vår nasjonale hjemmelekse må være å spørre «Hvor har du det fra?». Uten kildekritikk blir vi enkle mål der vi står, skrollende på sidelinjen med giktfingre og mobilnakke.
———————————————-
Denne teksten ble først publisert hos Dagens Næringsliv, og er gjengitt med tillatelse.
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.