Flere tidligere ansatte i PR-byrået Släger hevder at arbeidsforholdene i byrået ikke har vært de beste. Dette kjenner ikke byråledelsen seg igjen i.

Masseflukt fra Släger

Nærmere 30 personer har sluttet i Släger siden 2020. Flere tidligere ansatte beskriver et utmattende arbeidsmiljø preget av svært høy turnover. Släger-ledelsen kjenner seg ikke igjen i påstandene. – Smått absurd, svarer de.

Publisert Sist oppdatert

I Kongens gate 11, midt i Oslo sentrum, holder PR-byrået Släger til.

Byrået, som ble etablert av Eirik Øiestad og Henning Sverdrup i 2005, har rundt 20 ansatte og slo virkelig gjennom i 2014, da deres kampanje for SOS-barnebyer fikk millioner av visninger på sosiale medier og redaksjonell omtale i inn- og utland.

Eirik Øiestad er Managing partner i Släger.

De seinere årene har de hatt kunder som Facebook, Netflix, Fotballforbundet, Tinder og Elton, og butikken har gått godt. 

Bare i årene fra 2019 til 2023 har de gått med 27,7 millioner i overskudd, og eierne har kunnet ta ut 23,5 av disse millionene i utbytte. 

Men det kommer også rapporter om misfornøyde tidligere ansatte.

KOM24 har intervjuet en rekke tidligere ansatte i Släger, som forteller om det de kaller et utmattende arbeidsmiljø og det de beskriver som dårlig ledelse.

Personene KOM24 har snakket med ønsker å være anonyme, fordi de frykter negative konsekvenser.

KOM24 også vært i kontakt med tidligere Släger-ansatte som ikke kjenner seg igjen i disse påstandene. Flere av de som har sluttet de siste fire årene, har jobbet i byrået i en årrekke.

Beskriver høyt arbeidspress og lange dager

KOM24 har snakket med nærmere 20 kilder i denne saken, hvorav majoriteten peker på det de opplevde som en krevende arbeidskultur som hovedårsaken til at de sluttet.

Flere vi har snakket med beskriver en opplevelse av et ekstremt høyt arbeidspress og at de følte av at det var forventet å være tilgjengelig hele døgnet. Basert på kildenes opplevelser skal det ha vært lite rom for feil og lite eller ingen mulighet til å si ifra om overbelastning.

KOM24 har sett meldinger sendt fra ledelsen sent på kvelden, og én kilde hevder å ha blitt ringt etter midnatt fordi jobben ikke var gjort godt nok. Ifølge våre kilder ble de verken informert om, eller hadde kjennskap til, rutiner for avspasering eller overtidsbetaling.

Flere kilder beskriver en  opplevelse av lange arbeidsdager, der hovedfokuset var å overholde kundenes frister. De oppfattet arbeidsgiver slik at hvis fristene ikke ble innfridd, var heller ikke arbeidsdagen over.

Den konstante belastningen flere kilder beskriver å ha opplevd, skal ha blitt ytterligere forverret da ansatte sluttet, noe de hevder førte til at de gjenværende måtte ta over arbeidsoppgavene til dem som forlot Släger.

Släger-ledelsen avviser påstandene om lang arbeidstid og har fremvist en anonymisert oversikt over de ansatte som jobber mest i byrået. 

Denne oversikten skal vise hvor mange timer de fem som har jobbet mest i Släger jobbet i 2023.
Denne oversikten skal vise hvor mange timer de fem som har jobbet mest i Släger, jobbet i 2023.

Oversikten viser at de som har jobbet mest i Släger, skal ha jobbet mellom 1760 og 1910 timer i løpet av 2023.

Et normalarbeidsår regnes som 1695 arbeidstimer i en bedrift med 37,5 timers arbeidsuke og fem ukers ferie.

Släger-ledelsen skriver og at folk bestemmer selv i stor grad når de skal avvikle ferie, eller hvor og hvordan de skal jobbe.

Et knippe kilder oppgir at de følte seg kastet ut i krevende kundeoppdrag uten tilstrekkelig opplæring eller støtte fra erfarne kolleger. Andre fremhever imidlertid at de fikk verdifull faglig opplæring da de først begynte i byrået, og at de utviklet seg betydelig og ble godt drillet faglig.

Släger-toppene Henning Sverdrup og Eirik Øiestad er forelagt alle påstandene som kommer fram i denne saken, og har svart oss på e-post.

De sier at de ikke kjenner seg igjen i det våre kilder hevder.

Släger-ledelsen: – Rart

Henning Sverdrup eier halvparten av byrået sammen med Eirik Øiestad.

– Vi har drevet byrå med suksess i snart 20 år, gjennom mange krevende perioder. Det er utopi å tro at alle har den samme opplevelsen av det å være en del av et slikt arbeidsmiljø. Vi har delt dokumentasjon fra 2021–2023 med KOM24 som viser at vi har jobbet helt vanlige arbeidsdager i Släger. Det er faktisk ingen som har jobbet mer enn vanlig arbeidstid året sett under ett de siste fem årene. Vi vet at kompleksiteten i byråhverdagen er krevende, og at denne kompleksiteten har økt de siste årene. Men å hevde at det å jobbe vanlige arbeidsdager er overbelastning, er direkte feil, skriver Sverdrup og Øiestad.

De fortsetter:

– Likevel forstår vi at noen har opplevd arbeidshverdagen som for krevende, men at dette også er veldig individuelt. Flertallet som søker seg til byrå ønsker seg nettopp frihet, fleksibilitet og ansvar, mens noen opplever stress og mangel på mestring i det eksakt samme arbeidsmiljøet. Slik er det overalt, på alle arbeidsplasser. Noen elsker frihet til å forme dagene og løse oppgaver på sin måte, andre trenger mer opplæring, eller detaljerte instrukser.

De skriver at alle som ansettes hos dem, vet at de kommer inn i et PR-byrå, med betingelsen om at de må agere når noe skjer. Dette kan unntaksvis medføre arbeid utenom normal arbeidstid, men som over tid balanseres innenfor normal arbeidstid.

– Det er rart å oppleve å bli kritisert for å agere på kundenes behov, eller det å holde tidsfrister. Det er det vi lever av, skriver de.

Tall KOM24 sitter på viser at nærmere 30 ansatte har sluttet siden 2020.

Släger-toppene vil ikke svare konkret på hvor mange som har sluttet i byrået siden 2020.

– Ikke oppsiktsvekkende tall

I e-posten skriver de at det finnes ulike årsaker til at folk slutter, og at det er viktig å se bak tallene.

De skriver at tre personer har flyttet til andre steder i landet, tre har blitt nedbemannet, og fire har ønsket nye utfordringer etter omtrent åtte år i byrået.

– Da står vi igjen med en gruppe mennesker på om lag ti over en periode på fire år, som ikke har mestret arbeidet eller trivdes i byråhverdagen. Det er naturligvis veldig synd, men det er heller ikke spesielt oppsiktsvekkende tall, samfunnet og markedet tatt i betraktning. Ikke alle ansettelser er vellykkede, særlig ikke i en bransje hvor mange har korte perspektiver. Selv om ønsker og intensjoner har vært de beste, så er avgang noen ganger en riktig løsning for begge parter, skriver byråtoppene i e-posten til KOM24.

De peker på at byrået er midt i en transformasjon, og at de nå har dobbelt så høy ansiennitet som de hadde ved utgangen av 2020.

– Vi tar grep fordi den operative delen av virksomheten vår, den som i størst grad skaper gjennomtrekk, ikke er bærekraftig lenger. Den delen av markedet vil gradvis bli borte, eller tatt over av teknologi. Byråhverdagen som vi har foran oss blir mer spennende og faglig stimulerende, og vil kreve en annen type kompetanse, skriver de.

Øiestad og Sverdrup skriver også at de har opplevd et markant skille etter 2020, og mener at holdninger til arbeid og sykdom har endret seg hos mange.

– Samtidig har vi, som resten av bransjen, opplevd betydelige kutt og innstramminger hos kunder. Kombinert har dette vært utfordrende. 

Påstander om fryktkultur

Difor bruker KOM24 anonyme kjelder i Släger-saka

Hovedregelen til KOM24 er at kjeldene våre skal vera opne, men av og til er det naudsynt å sleppa anonyme kjelder til. Mellom anna om det er einaste måten å få fram viktige opplysningar. 

Det meinar me er reelt i denne saka.

Paragraf 3.1 i pressas bibel, Vær Varsam Plakaten (VVP) sier følgande «3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det er i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. Kilder bør som hovedregel ikke få fremsette negative personkarakteristikker anonymt.» Punkt 3.2 følger dette opp med å skriva« (...)Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder.»

Släger er eit byrå der me i fleire år har høyrd snakk om ein krevande arbeidskultur og stor utskifting av folk. I bakgrunnssamtalar me har hatt gjennom åra har nokre avvist å kjenna seg igjen i påstandane som er komen fram, andre har sagt at dei stemmer, men dei ville ikkje stå fram med dei. Dermed har me slått frå oss saka. 

Så våren 2024 vart me igjen kontakta med påstandane om at det var eit svært dårleg arbeidsmiljø og me fekk tilgang til ei liste som viser at sidan 2020 har nærare 30 tilsette slutta. I eit byrå som i 2022 hadde 19 tilsette er dette svært høge tal og me byrja å undersøka dette nærare. 

Fleire av kjeldene me snakka med gav det same bildet. Dei snakka om svært høg arbeidsbelastning, dårleg arbeidsmiljø og frykt for å gjera feil på arbeidsplassen. Men ingen av dei me snakka med ville stå fram og seia dette offentleg. 

Det skal vera svært høg terskel for å nytta seg av anonyme kjelder, særleg fordi det kan vera enormt krevande for dei som vert utsett for kritikk.Släger er eit profilert og innflytelsesrikt byrå i bransjen. Og me meiner at kritikkverdige forhold rundt ledelsen i selskapet er av offentleg interesse.

Kjeldegrunnlaget me har benytta er stort og me har snakka med eit tosifra antal kjelder. Slik me ser det hadde me ikkje klart å få ut nyheita utan bruk av anonyme kjelder.

Yngve Garen Svardal, redaktør KOM24.

Majoriteten av KOM24s kilder forteller om det de har opplevd som en utbredt fryktkultur i Släger.

Mange sier de var engstelige for å havne i unåde hos Øiestad og Sverdrup.

En del hevder de opplevde at både de og andre ble utskjelt i det åpne kontorlandskapet. Enkelte kilder forteller også at de holdt lav profil for å unngå den verste støyten fra ledelsen.

Flere som sa opp, hevder å ha opplevd å ha blitt dårlig behandlet og ignorert av ledelsen i deres siste arbeidsperiode. 

KOM24 forstår det også som at ansatte som sa opp, ikke fikk lov til å informere verken kolleger eller kunder om dette.

Släger-toppene sier at rutinene deres når noen skal slutte i byrået fokuserer på å redusere usikkerhet hos kundene.

– Når noen skal ut av et kundeteam, så kan det skape usikkerhet på kundesiden. Dette vet alle som jobber i byråer. Det har vært noen tilfeller hvor vi har bedt om at vi venter med å dele informasjon til vi har gode løsninger på plass. Dette betyr at man setter fellesskapet og lagets interesser foran sine egne behov, skriver de.

Kilder hevder at Släger har innført seks måneders oppsigelsestid som ny standard, også for juniorer. Flere skal imidlertid ha sluttet i prøvetiden, og kunne dermed gå etter to uker.

Dette sier Släger-toppene ikke stemmer.

– Dette gjaldt kun for to juniorene som ble ansatt i 2022. Oppsigelsestiden for begge ble i praksis tre måneder, men den ene jobbet kun to av disse, skriver de.

En håndfull antall kilder hevder at de ble nektet å komme tilbake til kontoret for å levere arbeidsutstyr, og i stedet måtte møte en mellomleder på et nærliggende busstopp eller gatehjørne.

Sverdrup og Øiestad sier at dette kun har skjedd én gang, men at de ikke kan kommentere det på grunn av taushetsplikten de har som arbeidsgivere. 

Sykmeldt etter påkjenninger

Flere av kildene KOM24 har pratet med hevder at arbeidskulturen førte til både fysiske og psykiske påkjenninger.

Flere forteller at de ble sykmeldt og opplevde utbrenthet. KOM24 har sett dokumentasjon på sykmeldinger.

En tidligere ansatt forteller at jobben tok så mye tid at venner, familie og samboer ble skjøvet bort. Arbeidsdagene var fulle av krav og forventninger, og jobben tok opp store deler av døgnet.

Dette er påstander ledelsen i Släger ikke kjenner seg igjen i overhodet.

– Etter å ha drevet byrå i snart 20 år, oppleves det som smått absurd at KOM24 tillater anonyme kilder, som vi vet jobber hos direkte konkurrenter, å fremme udokumenterte anklager og grove karakteristikker mot kultur og lederstil. Det er ikke bare dypt uryddig, det er rett og slett ikke riktig. Sett fra utsiden kan det være lett å tro det verste om folk, men det hadde faktisk ikke vært mulig å drive byrå i snart 20 år om vår tilnærming var fundamentert i å skape frykt. Vi har hatt med oss en skokk av flinke folk med høy integritet over disse årene, som aldri hadde akseptert å være en del av et regime tuftet på frykt, skriver Øiestad og Sverdrup i e-posten.

– Grunnleggende trygghet

De skriver videre at de ønsker å sikre at alle opplever en grunnleggende trygghet når de jobber hos dem.

– Vi kunne aldri holdt på som byrå i snart 20 år, om vi, eller ledere hos oss, behandler folk dårlig. Opplevelser av kommunikasjonsform er subjektivt, og det å utøve ledelse eller stille krav, er forbundet med risiko for at noen synes det å bli ansvarliggjort, selv i sin mest nøkterne form, oppleves ubehagelig. Vi har selvfølgelig hatt diskusjoner, men etter å ha drevet byrå i nesten 20 år har nesten ingen utviklet seg til konflikter, hevder de. 

De forteller om en episode for to år siden, hvor de mottok en klage fra en ansatt på en teamleder. Den ansatte opplevde å bli skjelt ut av teamlederen ved to anledninger. 

– Denne teamlederen jobber nå for et konkurrerende byrå. Utover disse enkelthendelsene er det en normal og konstruktiv tone som gjelder hos oss, der vi stiller krav til hverandre og behandler hverandre med respekt. Vi trenger en kultur hvor ansvarlighet er en konstant størrelse, noe vi jobber for hver dag, skriver de.

Flere tidligere ansatte sier de opplevde at ledelsen stilte spørsmål ved hvorfor så mange ansatte ble sykmeldt, utbrente og ikke klarte å levere til fristene. 

Til tross for denne bekymringen fra ledelsen, hevdes det fra kilder at det ikke ble gjort noen endringer i arbeidsmiljøet eller rutiner for å håndtere de underliggende problemene.

Dette sier Släger-toppene er ukjent for dem.

– Hva er det kildene mener er de underliggende problemene, spør de.

De mener også at sykefraværet hos Släger ikke er høyere enn landssnittet, og at de gjør løpende tilpasninger for dem som har hatt spesielle behov for å mestre oppgaver eller rollen sin.

– At noen ansatte likevel kjenner på stress og press, selv med helt normale arbeidsdager, handler ikke om en ukultur hos oss eller at vi har urimelige forventninger. Det handler nok like mye om at byråhverdagen, med sin kompleksitet, frister og mål, kanskje ikke er rett bransje for disse arbeidstakerne, skriver de.

De mener også at sykemeldingsproblematikk er altfor unyansert til kunne henges eksklusivt på arbeidsmiljø i 2024. «Det blir altfor enkelt», skriver de, og viser til «de fleste fagfolk og forskere». 

– Her er nok vi en helt vanlig bedrift, skriver de.

Junior-bråk

Høsten 2023 sa Øiestad til KOM24 at de ikke så etter juniorer når de ansatte, fordi de ikke var lønnsomme før etter et år. Dette skapte reaksjoner

På Instagram, skrev Byråmemes blant annet: «Hold inkontinensbleiene er du snill. Oldefar skal bare innrømme at han er avleggs i KOM24 real quick».

Frida Marie Grande kommenterte innlegget: «Var ikke særlig lønnsomt, verken økonomisk eller psykisk helsemessig, å være ansatt som junior i Släger heller TBH» (forkortelse for «to be honest» journ.anm.).

Hun jobbet i byrået i åtte måneder, fra 2016 til 2017. 

KOM24 har vært i kontakt med Grande, men hun vil ikke uttale seg i denne saken.

Øiestad og Sverdrup forteller om en grundig plan for nye ansatte.

De har både teamledere som har ansvar for ressursforvaltningen i hvert kundeteam, og i perioden har unge medarbeidere også fått tildelt både en nærmeste leder og en fadder som de kan diskutere sine behov med, og hvor trivsel og faglig trygghet har vært fokus. 

– I 2022 innførte vi et meget omfattende onboardingsprogram for å hjelpe nye, unge medarbeidere på plass, et program med ukentlig oppfølging over de første tre månedene. De som ønsker oppfølging utover dette får dette innfridd, skriver de.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no

Dette er spørsmålene vi har stilt Släger

* Hvor mange har sluttet i Släger siden 2020? Og hva er deres tanker rundt dette tallet?

* Kilder vi har snakket med hevder det er et utmattende arbeidsmiljø og det de beskriver som dårlig ledelse. Hva er deres kommentar til det?

* Kilder vi har snakket med beskriver et ekstremt høyt arbeidspress og forventinger om å være tilgjengelige hele døgnet. Hva er deres kommentar til det?

* Kildene hevder det er lite rom for for feil og lite eller ingen muligheter for å si fra om overbelastning. Hva er deres kommentar til det?

* Flere kilder hevder arbeidsdagene kan være veldig lange og at det er kundenes frister som er hovedfokuset og at arbeidsdagen ikke er over før de fristene er nådd. Hva er deres kommentar til det?

* Kilder sier de vart kritisert for overfakturering. Har det vært et problem hos dere Om så er, hvordan har dere håndtert det?

* Hva er retningslinjene deres for overtid og avspasering og hvordan blir de praktisert i daglig drift?

* Noen av kildene mener de fikk for lite opplæring og støtte fra erfarne kollegaer før de ble kastet ut i det de selv beskriver som krevende kundeoppdrag. Hva er deres kommentar til det?

* Flere av kildene peker på det de kaller ein utbredt fryktkultur i Släger. Hva er deres kommentar til det?

* Mange sier de var engstelige for å havne i unåde hos både Øiestad og Sverdrup. Hva er deres kommentar til det?

* Killder hevder å ha blitt skjelt ut i åpent landskap. Hva er deres kommentar til det?

* Enkelte kilder sier de bevist valgte å holde lav profil for å unngå den verste støyten fra ledelsen. Hva er deres kommentar til det?

* Flere av kildene hevder å ha blitt dårlig behandlet og ingorert av ledelsen når de har sagt opp. Hva er deres kommentar til det?

* Kilder hevder at de ikke fikk lov å informere kundar eller kollegaer da de sa opp. Hva er deres kommentar til det?

* Hva er retningslinjene deres for overtid og avspasering og hvordan blir de praktisert til daglig?

* Hvordan følger dere opp ansatte som opplever overbelastning eller stress på arbeidsplassen?

* Har dere innført seks måneders oppsiglesestid for juniorer? Om det stemmer,hvorfor?

* Noen kilder hevder de ble nektet å komme tilbake til kontoret for å levere utstyr og måtte møte en mellomleder på et bussstopp eller gatehjørne. Hva er deres kommentar til det?

* Flere av kildene hevder at arbeidskulturen førte til fysiske og psykiske påkjennelser. Hva er deres kommentar til det?

* Flere hevder og å ha blitt sjukemeldte og utbrente. Hva er deres kommentar til det?

* Hvor høyt er sjukefraværet hos dere så langt i 2024 og hva var det i 2023?

* Flere kilder hevder at dere i ledelse stilte spørsmål ved hvorfor så mange ble sykemeldt, utbrente og ikke klarte å levere på frist. Hva er deres kommentar til det?

* De samme kildene hevder at det til tross for dette ikke ble gjort endringer i arbeidsmiljøet eller rutinene for å håndtere de underliggende problemene. Hva er deres kommentar til det?

Powered by Labrador CMS