Vil vurdere egen lov for KI-bruk i reklame: Dette sier partiene
De politiske partiene er grunnleggende uenig på flere punkter, blant annet når det gjelder merking av KI-reklame.
Publisert
Enkelte mener at man bør hente inspirasjon fra paragraf 2 i markedsføringsloven, som blant annet sier at reklame der et menneskets kroppsfasong er endret ved retusjering eller annen manipulering, skal merkes.
En bred diskusjon
Digitaliserings- og forvaltningsminister, Karianne Tung (Ap), skriver i en e-post at diskusjonen om merking av KI-reklame er annerledes enn den som handler om retusjering.
– Regelen om merking av retusjert reklame skal bidra til å forhindre kroppspress fra retusjerte reklamebilder. Den gjelder bilder av ekte personer. Merking av KI-generert innhold er en bredere diskusjon enn reklame og markedsføringsloven.
Regjeringen vil derimot vurdere om det er nødvendig med egne lover om merking av KI-generert innhold.
– Dette må vi se i sammenheng med EUs forordning om kunstig intelligens, som kommer med krav til KI, herunder merking. I mellomtiden må bransjene i næringslivet ta ansvar, og en del virksomheter har nå begynt å merke innhold som er laget med KI. Det er bra.
Tung legger til at de som bruker KI-generert innhold i markedsføring, også må forholde seg til markedsføringsloven.
– Det gjelder også annen bruk av KI-generert innhold. Så er det klart at det haster med å regulere mange spørsmål knyttet til KI, og her er det grunn til å legge seg tett opp til Europa.
Til tross for at flere som har kreative yrker kan frykte økt bruk av KI, ønsker ikke Tung noe forbud mot dette i reklame.
– Men jeg håper at aktørene innen reklame og markedsføring er bevisste på hvordan deres valg påvirker fotografene, sier hun.
Vil ha like regler
Tage Pettersen sitter i familie- og kulturkomiteen for Høyre på Stortinget.
Han mener det er viktig å få på plass EUs KI-regelverk (AI Act), som krever at lyd, bilde, video og tekst generert med et KI-system skal markeres. I tillegg skal det være mulig å sjekke om noe er KI-generert eller manipulert.
– Hvis KI brukes til å automatisk retusjere bilder tatt av folk, bør også de samme reglene gjelde som ved manuell retusjering, sier Pettersen.
Han legger til at Høyre mener dagens lovverk henger etter på KI-feltet. I november i fjor kom de med et forslag der de ba regjeringen gjennomføre en «digital lovvask», der det kartlegges hvilke deler av lovverket som er utydelige i møte med kunstig intelligens.
– Kartleggingen burde ha særlig fokus på åpenhet og innsyn, rettssikkerhet, personvern og forbrukerrettigheter. I samme forslag ba vi også om en utredning av konsekvensene generativ kunstig intelligens har for kunst-, kultur- og mediefeltet, og mulige tiltak i møte med konsekvensene. Dessverre valgte regjeringspartiene å stemme imot disse forslagene.
Må følge med
Silje Hjemdal, kulturpolitisk talskvinne i Fremskrittspartiet, sier at KI gir nye og spennende muligheter for kreativ bruk, idéutvikling og nyskaping av innhold, samtidig som ny teknologi kan utfordre eksisterende regelverk, også innenfor markedsføring.
Hun mener Norge først og fremst bør følge med på det som skjer internasjonalt.
– Utvikling og bruk av KI er ikke noe som skjer isolert i Norge men på tvers av landegrenser og i stor skala på internett. Derfor er det både utfordrende og krevende å lage retningslinjer eventuelt reguleringer når teknologien er i stadig utvikling og gjerne skjer globalt. Derfor blir det viktig å jobbe bredt med evt. reguleringer av teknologien.
– Man må se på det regelverket vi alt har og så eventuelt vurdere om det er behov for ytterlige reguleringer eller presiseringer. Her bør vi selvsagt se til hva som gjøres internasjonalt, sier Hjemdal.
Frp har ikke tatt stilling til om det bør komme en lov som sier at KI-generert reklame bør merkes.
– Men jeg er i utgangspunktet litt skeptisk til en obligatorisk merking. Hvem skal da eventuelt gi «godkjent»-stempel? Skal ordningen «tvinges» på alle aktører? Og hvordan skal dette finansieres? Det er bare noen av spørsmålene jeg stiller meg, sier Hjemdal.
Vil ha merking
Åse Kristin Ask Bakke er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem i familie- og kulturkomiteen.
Hun er ikke i tvil, og legger spesielt vekt på at KI-genererte bilder kan føre til økt kroppspress blant unge.
– Det bør komme krav om merking av KI-skapte bilder. Barn og unge vokser i dag opp med reklamer med filtre og redigerte kropper, som gjør at de eksponeres for tilsynelatende ekte kropper, som langt fra er realistiske. At dette bidrar til et usunt kroppspress er det liten tvil om.
Bakke forklarer at de første eksemplene på bilder som var fullt og helt laget av KI kom etter at de hadde innført merkeplikt på retusjerte bilder i juli i 2022.
– Dette viser hvordan KI utfordrer både denne og andre lover.
Kathy Lie, som er kulturpolitisk talsperson i SV, synes det er åpenbart at et tydelig regelverk må på pass.
– Dette toget går i ekspressfart, og neste generasjon KI-generert reklame kommer ikke til å være mulig å skille fra vanlige bilder. Da fortjener folk at det er tydelig merket, sier Lie.
Hun er også opptatt av opphavsrett.
– Dette handler jo også om hvem som har laget bildene KI genererer nye bilder fra. I motsetning til mennesker så er jo ikke KI-genererte bilder basert på egen fantasi, men et sammendrag av andres ideer satt sammen til noe nytt.
Effektivisering
Benedikte Løvdal i Kreativt Forum mener også at det er naturlig å stille samme krav til KI-reklame som til retusjert reklame.
– Når det er sagt, ønsker vi i størst mulig grad et lovverk som er harmonisert på tvers av landegrensene. Ikke minst når det gjelder KI blir dette viktig, svært få av de store KI-generatorene er norskeide og store reklamekampanjer vises gjerne i flere markeder.
Hun sier også at riktig brukt vil KI kunne effektivisere mange operasjoner- også i deres bransje. Samtidig er det også mange områder der KI alene ikke kan løse oppgaven.
– Håndtering av opphavsrett – og originalitetskrav er fortsatt mer eller mindre uløst. Feil brukt, har KI potensial til å generere store mengder innholdsartikler og reklame av varierende kvalitet som vil være lite tilpasset målgruppen og dermed bidra til økt reklametretthet, sier Løvdal.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
