25 år med sosiale medier – Del 3: Nye formater
Med sosiale medier etablert som en del av hverdagen til folk flest, begynte nye formater å dukke opp. Med det begynte også de ulike plattformene å kopiere hverandre. Det som ble populært på én plattform, dukket snart opp på de andre.
Publisert
My Story
I New York startet Sean Rad i ny jobb som sjef for kredittkortappen Cardify i januar 2012. Under et hackathon i sin første måned i jobben, utviklet han prototypen på en sjekkeapp han kaller MatchBox. Etter kort tid innser eierne av selskapet at MatchBox er et mye mer spennende produkt enn Cardify. De satser alt på sjekkeappen, som bytter navn til Tinder. I september lanseres Tinder i Apples App Store.
I januar 2013 ble videoappen Vine lansert. Med Vine kunne brukerne ta opp seks sekunder lange videosnutter, som ble spilt av i loop. Allerede i april toppet den listen over de mest nedlastede gratisappene i App Store. Vine ble grunnlagt i juni året før, og ble kjøpt av Twitter fire måneder senere.
Vine hadde 200 millioner brukere på det meste, og ble lagt ned i 2016.
Chris Pavlovski var frustrert over at YouTube, etter hans mening, prioriterte influencere på bekostning av vanlige, små innholdsskapere. Han bestemte seg for å lage sin egen videoplattform, og i oktober 2013 ble Rumble lansert.
Etter å ha vært en ganske anonym plattform i flere år, fikk Rumble sitt store gjennombrudd i 2020. Da YouTube begynte å slå ned på innhold som inneholdt konspirasjonsteorier og usanne påstander om covid-19 og vaksiner, lovet Rumble at alt kunne publiseres på deres plattform. En strøm av brukere som enten ble kastet ut, eller ikke trivdes innenfor rammene av hva som ble akseptert på YouTube, fant veien til Rumble.
I oktober 2013 lanserte Snapchat en helt ny funksjon. Mens Snapchat fram til da var brukt til å sende meldinger fra person til person, lot My Story brukeren sette sammen flere snaps etter hverandre som en historie. Historien var synlig for alle brukerens venner i 24 timer etter at den var publisert.
Snapchat-gründer Evan Spiegel la ikke skjul på at My Story var ment som et alternativ til de polerte profilene mange hadde bygget seg på de andre plattformene.
– Då må hele tiden tenke på om det nye innholdet du deler passer til den digitale personen som skal være deg på nett. Det er plagsomt og det er synd, sa han til The Verge etter lanseringen.
My Story var ikke en umiddelbar suksess, men gradvis begynte stadig flere brukere å dele stories med sine venner.
Et bedre Facebook
Våren 2014 feiret Mark Zuckerberg Facebooks ti års jubileum med shopping. Først la han 16 milliarder dollar på bordet for WhatsApp. Da hadde den populære meldingsappen 200 millioner brukere og bare 50 ansatte. En måned senere kjøpte Facebook Oculus for to milliarder dollar, et selskap som laget VR-briller til spill. Snart skulle VR-brillene deres spille hovedrollen i Zuckerbergs visjon for fremtidens internett, Metaverse.
Helt siden Facebook ble tilgjengelig for alle i 2006, har konkurrenter forsøkt å skape «et bedre Facebook». I 2014 var mange sikre på at Ello skulle gjøre seg fortjent til den betegnelsen. Ello ble lansert i mars som et reklamefritt Facebook-alternativ som ikke samlet inn data om sine brukere. En flom av misfornøyde Facebook-brukere registrerte seg på Ello, som på det meste skal ha fått 30 000 nye brukere i timen.
Det viste seg imidlertid snart at det ikke bare var designet på Ello som var minimalistisk. Appen manglet mange av funksjonene brukerne var vant til fra Facebook, og de funksjonene som fantes der var ustabile.
I dag er Ello mer lik Pinterest enn Facebook, og har funnet seg en nisje blant kunstnere.
Streaming-krigen
I 2013 var Kayvon Beykpour på reise i Tyrkia, da det brøt ut protester i Istanbul. Han brukte Twitter til å holde seg oppdatert på protestene, men irriterte seg over å ikke kunne se video av det som skjedde. Sammen med Joe Bernstein startet han selskapet Bounty for å lage en streaming-løsning til Twitter. I januar 2015 hadde selskapet skiftet navn til Periscope, og ble kjøpt av Twitter før produktet var lansert. Periscope ble lansert i mars 2015.
– Vår visjon er den samme som Twitter. Vi forsøker å skape et medium som lar deg ta pulsen på det som skjer i verden. Det er hva Twitter er, og hva Periscope kan bli, sa Beykpour til TechCrunch sa oppkjøpet var i boks.
Samtidig som Twitter kjøpte Periscope var Ben Rubin ferdig med utviklingen av sin egen streaming-app. Meerkat ble lansert i februar 2015, en måned før Periscope. På South By Southwest det året var Meerkat den store snakkisen.
Meerkat og Periscope bidro til at 2015 ble det store livestreaming-året i sosiale medier. Med Twitters store brukerbase i ryggen, var det Periscope som vant det første slaget. Gleden skulle imidlertid vise seg å være kortvarig, for Mark Zuckerberg hadde fått med seg at live-streaming var det brukerne ville ha. I august ble Facebook Live lansert for utvalgte brukere, og i januar 2016 ble tjenesten tilgjengelig for alle.
Meerkat overlevde bare halvannet år, og la ned i oktober 2016. Periscope ble nedlagt som eget produkt i 2021, og funksjonaliteten er nå en del av Twitter.
Instagram-sjef Kevin Systrom hadde i årevis holdt fast på at Instagram skulle være primært en fotoapp. Selv om brukerne også kunne dele video på Instagram, hadde appen i stor grad holdt seg til den opprinnelige ideen. I 2015 begynte Systrom å legge merke til at mange Instagram-brukere lenket til sine Snapchat-stories. De delte ett spesielt utvalgt bilde på Instagram av gangen, og brukte Snapchat til å dele resten av hverdagen sin. Systrom innså at han måtte gjøre noe for å beholde brukerne.
Da Instagram lanserte Stories i august 2016 innrømmet Systrom at det var en ren kopi av Snapchats My Stories. Han sammenlignet det med at vi også har mange ulike varianter av biler. Allerede tidlig i 2017 delte Instagram-brukerne 200 millioner stories daglig – mer enn det totale antallet brukere på Snapchat.
Fake news
I Tyskland hadde Eugen Rochko laget en konkurrent til Twitter som var basert på åpen kildekode og spredt på mange ulike servere. Da Mastodon ble lansert i oktober 2016 skapte det ingen bølger i sosiale medier-verden. Brukerne var stort sett idealister som ønsket et alternativ til den kommersielle giganten Twitter hadde utviklet seg til å bli.
Det store gjennombruddet for Mastodon kom seks år senere, da Elon Musk kjøpte Twitter. Frustrerte Twitter-brukere kastet seg over Mastodon som en reaksjon på Musks planer om å snu opp ned på Twitter. I skrivende stund skal Mastodon ha passert 7 millioner brukere.
Det 2016 kanskje huskes best for, er begrepet «Fake news». I forbindelse med presidentvalget i USA ble det avslørt at over hundre millioner amerikanere ble utsatt for påvirkning gjennom falske nyheter fra såkalte «trollfabrikker». Usanne historier fra falske nettaviser ble spredt gjennom sosiale medier ved hjelp av automatiserte kontoer (bot’er). De falske nyhetene var så godt laget selv journalister og politikere lot seg lure, og bidro til å dele dem med sine følgere. Bare på Facebook ble 126 millioner amerikanere utsatt for falske nyheter fra kontoer knyttet til Russland.
I Beijing lanserte det kinesiske selskapet ByteDance videoappen Douyin i september 2016. På appen kunne brukerne dele korte, vertikale videoer. En algoritme styrt av kunstig intelligens sørget for å servere brukerne en kontinuerlig strøm av underholdende videoer. I løpet av et år fikk Douyin 100 millioner brukere som så over en milliard videoer hver dag.
Men ByteDance-gründer Zhang Yiming hadde større ambisjoner. Året etter ble Douyin lansert internasjonalt under navnet TikTok. Appen spredte seg som ild i tørt gress, spesielt blant unge brukere. TikTok-appen er i skrivende stund lastet ned over tre milliarder ganger, og ifølge selskapet selv har appen passert halvannen milliard aktive brukere.
Fjerde og siste del kommer i morgen. Etter tyve år med innovasjon og vill vekst, var det skandalene som skulle prege de neste årene i sosiale medier. Plattformene var blitt så store og mektige, og påvirket livene våre så mye, at stadig flere mente de måtte stilles til ansvar. Noen av de som mente det ble varslere, og kunne dokumentere kritikken sin.
