Kjære kommunikasjons­direktør: Vis deg fram!

Rektoren ved NTNU og direktøren for NSM er noen av de siste profilerte avgangene blant norske ledere i 2023. 

Kun et fåtall kommunikasjonsdirektører og -avdelinger må håndtere slike store tillitskriser av typen vi her har sett, eller som vi det siste året har hatt i norsk politikk. 

Men det er greit å være forberedt. 

Alle kan trå feil eller havne i situasjoner hvor markedet, ny teknologi eller andre ytre eller indre omstendigheter sender organisasjonen ut i en krise. 

De som havner utpå, vil prise seg lykkelig om de har en dyktig kommunikasjonsdirektør ved sin side. For det er når det stormer som verst at kommunikasjonsfunksjonen virkelig kommer til sin rett. 

Vi som skriver dette, har begge ledet store kommunikasjonsavdelinger – offentlige og private. Vi har frontet dårlige nyheter, forsvart selskapets omdømme og vært klassiske «fendere», som kommunikasjonsfolk og pressetalspersoner ofte kalles. 

2023 – året vi gikk fra krise til krise

Sjelden var vi mer populære enn når organisasjonen vi jobbet i sto i vanskelige situasjoner. 

For ingenting synliggjør behovet for god kommunikasjon bedre enn når krisen inntreffer. 

En krevende – og givende – funksjon

Heldigvis er krisemodus unntakstilstand. 

Kommunikasjonsdirektørens rolle og posisjon er minst like viktig i smult farvann som midt i stormens øye. Og vi våger påstanden at rollen er en av de mest krevende i en organisasjons- eller konsernledelse. 

Ikke bare skal du lede en avdeling og sette strategisk retning for teamet ditt, du har ofte et bredt ansvar for et fagfelt alle mener noe om. Du skal til enhver tid være forberedt på at dagen blir helt annerledes enn du hadde tenkt deg, som talsperson eller kriseleder. Samtidig er du, eller bør du i alle fall være, en av ledelsens viktigste rådgivere. 

Krevende funksjon, ja. Men du verden så givende når du lykkes.

Tillit og tilgang

De siste ukene har vi hatt gode samtaler med en rekke kommunikasjonsdirektører om hva de mener skal til for å lykkes i rollen som kommunikasjonsleder. 

Tillit hos toppsjefen og tilgang på informasjon tidlig er to viktige faktorer som trekkes fram av mange. Har du ikke det når krisen først inntreffer, blir det så godt som umulig å gjøre en god jobb. Derfor er det viktig for kommunikasjonsledere å jobbe målrettet med å oppnå tillit, før det er for sent. 

I en konsernledergruppe glimrer kommunikasjonsdirektøren ofte med sitt fravær, og vi er mange som har klaget vår nød over akkurat det. 

Men en konserndirektørtittel er ikke det eneste saliggjørende for at kommunikasjonslederen skal bli en uunnværlig rådgiver og strateg. Derimot er tilgang til ledelsen – og toppsjefen − helt klart avgjørende. 

For å lykkes med det er det avgjørende å synliggjøre verdien av eget arbeid og egen funksjon i organisasjonen i det daglige, slik at verdien av godt strategisk kommunikasjonsarbeid forstås og verdsettes. 

For det er i fredstid grunnlaget for god krisehåndtering legges, og det er tross alt i fredstid det meste av det viktige kommunikasjonsarbeidet utføres og posisjonen bygges. 

Noen enkle råd

Det er ikke bare enkelt å fronte kommunikasjonsdisiplinen i selskap med fagtunge enheter og divisjoner, men det er flere ting man kan gjøre for å posisjonere kommunikasjon som et viktig strategisk virkemiddel. 

Kampen om sportskronene

Her er noen enkle råd, basert på egne erfaringer og samtalene vi har hatt:

• Vær skikkelig god på analyse, målgruppeinnsikt og dokumentasjon. Unngå synsing. Gjør grundig forarbeid, definer et tydelig mål og sett situasjonen og problemstillingen inn i en samfunnskontekst. 

• Synliggjør effektene av eget arbeid. Verktøyene finnes, vi må ta de i bruk. Vis fram grafer og tabeller – det funker. 

• Lag gode forretningsplaner og langsiktige strategier – bli en del av rapporteringsregimet.

• Lær deg forretningen, og engasjer deg i andres fagfelt. Delta aktivt i diskusjonene rundt bordet der du møter ledere for andre funksjoner. 

• Bygg nettverk i organisasjonen, bli kjent med folk og finn ut hva de jobber med. På den måten blir du et nav som «kjenner alle».

• Frigjør deg fra vegg-til vegg møtene, og hold deg oppdatert på hva som skjer utenfor virksomheten. Din jobb er å bringe omverdenen inn i beslutningsrommet.

• Vær nysgjerrig og ta i bruk ny teknologi. Se på utviklingen som muligheter, ikke trusler. 

• Ansett folk i teamet som tar hovedansvar for de mer operative oppgavene, slik at du som leder kan frigjøre kapasitet til nettopp ledelse – og strategisk tenkning.

En ensom rolle med stort press

I tillegg er det lurt å ha noen å snakke med. 

Det å være leder kan være ensomt, og mange av de vi har snakket med sier at de har kjent på at de står alene i rollen som kommunikasjonsdirektør. Gjennom et 2023 preget av kostkutt og nedbemanninger er det mange som også kjenner på presset.

Kommunikasjonsdirektøren må ofte håndtere de dårlige nyhetene. Og det forventes at den som har en slik jobb tåler det. Det følger stillingen. Behovet for å ventilere og sparre er til tider stort. Nettverk eller profesjonelle sparringpartnere utenfor virksomheten kan være til stor nytte. 

Vi som jobber med kommunikasjon, er privilegerte som får jobbe med et fagfelt som engasjerer. Og vi er heldige som være med å forme historiene om selskapene og organisasjonene vi jobber for. Historier som vekker følelser, skaper forståelse og engasjement. 

Vi er oversetteren mellom bedriftens interne sjargong og fagterminologi og språket, bildene og fortellingene som målgruppene forstår. Men vi er ikke alltid like flinke til å fortelle historien om vår egen funksjon innad i egen organisasjon. 

Kanskje det bør være vårt felles nyttårsforsett for 2024? Å ikke vente på neste krise for at rollen skal få den anerkjennelsen den fortjener. 

Med ønsker om et strålende kommunikasjonsår. 

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Krisetopper inngår kurssamarbeid