Flere opplever økt omfang av KI-søknader

Kjetil Hillestad, kommunikasjonsdirektør i Miljødirektoratet, uttalte nylig at de opplevde å få flere søknader enn forventet til en stilling, og at flere av søkerne hadde brukt kunstig intelligens i skriveprosessen.

– Søknadene startet veldig likt, og det syntes vi var rart. Så vi la inn stillingsannonsen vår i Copilot, og ba den om å lage en søknad. Da skjønte vi hvorfor de lignet. 

Totalt fikk de inn 198 søkere til et vikariat i kommunikasjonsavdelingen. Flere måtte derimot kastes bort.

– Det var ganske mange, og de la vi til side. De var helt uaktuelle, sa Hillestad da.

– Kan ikke bruke KI alene

Trine Lie Larsen, kommunikasjonsdirektør i Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet), skriver i en e-post til KOM24 at de har opplevd en lignende trend.

– Vi har sett at noen søkere er i overkant ivrige med bruken av KI når de søker stillinger hos oss. Det er ikke nødvendigvis noe galt i å bruke KI i en jobbsøkerprosess, eller når man jobber med en tekst, men det viktigste en kandidat kan gjøre er å fortelle oss at de har det vi ser etter i en ny kollega. Det klarer man ikke ved å bruke KI alene, er vår erfaring.

For å gjenkjenne slike søknader, må de bruke kritisk sans, fortsetter Larsen.

– Hvis det for eksempel kommer inn en generisk søknad som ikke forteller oss det vi vil vite om søkeren, eller det er noe underlig i språk eller setningsoppbygging, så mistenker vi bruk av KI.

De har også sett at det har kommet inn søknader med perfekt norsk språk, selv om vedkommende som søker har bodd i Norge i svært kort tid.

– Det trenger ikke å være KI, men vi må da gjøre andre undersøkelser for å bekrefte eller avkrefte om søkeren mestrer språket eller ikke, skriver Larsen.

Rekordhøy kompetansemangel i Norge – hva betyr det for kommunikasjons­bransjen?

Måtte endre praksis

Beate Hamre Deck, som er konserndirektør Mennesker & kommunikasjon i Bane NOR, skriver at de sluttet med søknadsbrev i rekrutteringsprosessene sine for et par år siden.

– Det var flere grunner til at vi gikk vekk fra søknadsbrev, men økt bruk av kunstig intelligens var ett av argumentene, skriver Deck.

Foretaket, som har ansvaret for infrastrukturen på jernbanen i Norge, måtte da finne andre måter å gjøre det på.

– I stedet for å sende søknad, svarer søkerne våre på noen screeningspørsmål som er relevante for jobben de søker på. Vi ber om konkrete erfaringer og eksempler, og da ser vi at svarene blir personlige og relevante. 

Men også her kan det komme jobbsøkere som forsøker å ta «snarveier». Med den raske utviklingen innen kunstig intelligens og de stadig nye verktøyene som dukker opp, må de jobbe for å bli enda flinkere til å gjenkjenne bruken. 

– Det hender en sjelden gang at vi ser en søker har brukt kunstig intelligens til å svare. Disse svarene er typisk litt generelle og svarer ofte ikke helt på det vi spør om, avslutter Deck.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no

Fikk betalt under jobbintervjuet: – Burde bli bransjestandard