Rekordhøy kompetansemangel i Norge – hva betyr det for kommunikasjonsbransjen?

Ifølge ManpowerGroups ferske undersøkelse oppgir 74 prosent av alle bedrifter at de har noen eller store utfordringer med å fylle stillinger på grunn av mangel på rett kompetanse.

Hvor stort er problemet for kommunikasjonsbransjen? 

KOM24 har spurt Teft om hva de ser når de rekrutterer, Kommunikasjonsforeningen om hvordan bransjen opplever situasjonen, og Høyskolen Kristiania om hvordan utdanningene tilpasser seg nye krav.

Spesialisering kreves

Teft, som leverer rekruttering og rådgivning i kommunikasjonsbransjen, svarer både ja og nei på om det har blitt vanskeligere å finne riktig kompetanse.

Kommunikasjonsjobben i NRK vekker stor interesse – nesten 150 søkere

– Kommunikasjonsroller tiltrekker seg mange søkere om dagen. Det er ikke mangel på utdanning eller erfaring som gjør at de motiveres av den type stilling. Utfordringen for arbeidsgiverne er at kommunikasjonsrollene varierer veldig fra miljø til miljø, og i dag krever nær sagt alle en grad av spesialisering, sier Ole Janzo, rådgiver og partner i Teft.

Hybridkompetanse blir stadig mer etterspurt. Kommunikasjonsfolk må ikke bare produsere innhold, men også fungere som rådgivere og sparringpartnere internt.

– Mediebildet og kommunikasjonsfaget er langt mer fragmentert enn for få år siden. Man må både beherske tradisjonell mediekontakt, kommunikasjon og påvirkning i sosiale medier og egne kanaler, sier Janzo. 

Teft ser et gap mellom det nyutdannede kommunikasjonsfolk kan, og det arbeidsgivere etterspør.

– De mangler ofte hands-on erfaring med fag- eller forretningsområdet. Samtidig ser vi at unge kommunikasjonsfolk retter seg mer mot digitale fag og konseptuell tankegang, sier Janzo.

Dette gir en mer operativ tilnærming til kommunikasjonsfaget, men kan gå på bekostning av de forretningsmessige og strategiske sidene av yrket, mener han.

– Mange har valgt å satse på sosiale medier og mer lettbeinte fagretninger de siste ti årene, legger han til.

For å møte bransjens krav anbefaler Teft at kommunikasjonsfolk styrker seg innen analyse, web og personalisering, særlig i kommersielle miljøer.

– Det viktigste er å kunne forklare hvordan de enorme endringene i media, kommunikasjon og teknologi påvirker og danner grunnlag for enda bedre måter å jobbe strategisk med kommunikasjon på, avslutter Janzo.

Mange søkere, men større krav

Det er ikke mangel på kompetente kommunikasjonsrådgivere, ifølge Anne-Lise Mørch von der Fehr, daglig leder i Kommunikasjonsforeningen.

– De som lyser ut stillinger, mottar mange søknader, sier hun.

Når det gjelder kompetansebehovene i bransjen, peker hun på at kunstig intelligens (KI) er en klar vinner blant foreningens kurs.

– Vi ser sterk interesse for dette blant medlemmene våre, så det kan helt klart stemme at det stilles større krav her. Det er også naturlig at kravene øker når den teknologiske utviklingen går så fort som den gjør.

I tillegg er det stor etterspørsel etter kurs i strategi, måling og klassiske fagområder som språk, video og sosiale medier.

For å holde seg relevante må kommunikasjonsfolk tenke kontinuerlig læring, mener hun.

– Vi blir aldri utlært i dette faget, fordi det er i konstant utvikling. Derfor må vi fylle på med ny kunnskap løpende. Det er avgjørende at virksomheter prioriterer ressurser til kompetanseheving av ansatte. 

Kommunikasjonsforeningen tilpasser stadig kurstilbudet etter bransjens behov og samarbeider med både utdanningsinstitusjoner og byråer.

– Jeg er enig med sjefen i Manpower (Maalfrid Brath, journ.anm.) i at kontinuerlig læring er nøkkelen. Vi må gjøre kompetanseutvikling til en naturlig del av jobben – og en sentral del av det å være kommunikasjonsrådgiver, sier Mørch von der Fehr.

Hvordan møter utdanningene nye krav?

Ifølge Øystein Pedersen Dahlen, dosent i strategisk kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, er KI den største utfordringen utdanningene må forholde seg til.

For å forstå bransjens forventninger til nyutdannede, ble det i fjor opprettet et nettverk for kommunikasjonslærere, der representanter fra bransjen deltok.

– Det viktigste som kom fram var behovet for kritisk bruk av KI, sier Dahlen.

Etter påske arrangeres et nytt møte med KI på agendaen, der blant annet forsker Eirik Solheim (Høgskulen i Volda) og Bente Kalsnes (Høyskolen Kristiania), medlem av regjeringens ekspertgruppe om kunstig intelligens og valg, deltar.

Høyskolen Kristiania har innlemmet KI i undervisningen, men Dahlen advarer mot fallgruvene.

– Det har blitt aktuelt veldig raskt, og vi prøver både å bruke det i forskning og lære studentene hvordan de kan – og ikke kan – bruke KI, sier han.

Han mener den største utfordringen er at språkfølelsen kan svekkes.

– Man må kunne skrive godt for å vurdere kvaliteten på tekst. Hvis KI gjør jobben for deg, får du ikke nødvendig trening – og det kan bli et problem, sier Dahlen.

Vil du lande drømmejobben? Slik skiller du deg ut i praksis