Mener de ser en økende trend med «pay or okay»-løsninger i sosiale medier
Tobias Judin og Datatilsynet frykter at det å måtte betale for sitt eget personvern skal bli den nye normalen. Nå ber de Det europeiske personvernrådet (EDPB) om å ta tydelig stilling.
Publisert
Tidlig i november i fjor innførte Meta sin nye betalingsmodell. Brukerne på plattformene deres kan enten betale for å slippe å bli sporet, eller si ja til sporing og fortsette å bruke dem gratis.
Tobias Judin er seksjonssjef for internasjonal seksjon i Datatilsynet. Han mener modellen er problematisk, og sier at de ser flere aktører som nå har tatt i bruk samme praksis.
Nå har de etterlyst et tydelig svar fra Det europeiske personvernrådet (EDPB) på om dette er greit eller ikke.
– Vi ser at forretningsmodellen holder på å spre seg, og at norske brukere vil støte på dette mer og mer. I andre land opererer også flere nyhetssider også med dette. Derfor vil vi at rådet tar en klar posisjon på om dette er greit eller ikke, sier Judin til KOM24.
– Vært bekymret lenge
Datatilsynet mener Metas overvåkning av brukerne sine er ulovlig, og har pålagt tek-giganten bøter på en million kroner daglig.
I 2023 vant Datatilsynet over Meta i Oslo tingrett, da sistnevnte ønsket å kvitte seg med dagbøtene.
Lignende saker har fått samme utfall i andre europeiske land, og Meta svarte med å be brukerne sine betale dersom de ville slippe å bli sporet til bruk i adferdsbasert markedsføring.
– I Datatilsynet har vi vært bekymret for at dette skal spre seg lenge. Vi har sett at det har blitt godkjent i noen EU-land. Meta eier Facebook og Instagram, men vi vet at også TikTok har testet ut dette, og YouTube og Microsoft anklages for å gå i samme retning, sier Judin.
EDPB vil komme med en tydelig uttalelse om åtte til 14 uker.
Ifølge Ipsos har 86 prosent (3,7 millioner) av den norske befolkningen over 18 år en profil på Facebook. Når det gjelder Instagram, er denne prosentandelen på 67 prosent (2,9 millioner brukere).
Meta har ikke offentliggjort noen informasjon om hvor mange nordmenn som har sagt ja eller nei til å bli sporet.
– Vi mistenker at de færreste vil betale for personvern, fordi det er en grunnleggende rettighet i utgangspunktet. Folk flest sier nok bare at det er greit, uten å tenke så mye over hva de egentlig går med på, sier Judin.
Kontekstuell eller adferdsbasert
Datatilsynet frykter at trenden blir vanskelig å snu dersom betalingsmodellen får ordentlig fotfeste.
– Hvis man må betale 50 kroner for personvern på hvert eneste nettsted man bruker, kan man bare tenke seg hvor mye det blir til sammen. Vi mener det er viktig at europeiske land har samme standpunkt på dette, fordi det blir uhåndterlig med ulik praksis.
Judin tror også at norske annonsører må forberede seg på et skifte. Han tror det å benytte seg av kontekstuell markedsføring vil være en bedre løsning. Her sikter man seg inn på større målgrupper, og ikke på enkeltindivider.
– Det finnes mange gode måter å annonsere på som ikke krever brukernes samtykke. Et viktig mål med GDPR er å gi brukerne mer kontroll over hvilke data som samles inn og som deles med tredjeparter. Den utviklingen må nok også norske annonsører tilpasse seg.
KOM24 har kontaktet Meta for en kommentar i forbindelse med denne saken. De har ikke besvart vår henvendelse.
