Anders Mamen og Tor Wallin Andreassen har ulike syn på det nye navnet til storbanken Sparebanken Norge
Anders Mamen og Tor Wallin Andreassen har ulike syn på det nye navnet til storbanken Sparebanken Norge

Reagerer på valget av navn til ny storbank: – Kan være uheldig

Ekspertene er delte i synet på den navnet til den nye storbanken.

Publisert

Fredag kom den lite overraskende nyheten om at den nye, sammenslåtte sparebanken skal hete Sparebanken Norge. Det ble avslørt allerede i vinter at de hadde tatt patent på det navnet.

Den nye storbanken får en utlånsportefølje på 430 milliarder kroner og blir større enn sin konkurrent i Rogaland.

– Peker nese til konkurrent

Banksjefen i den nye banken, Jan Erik Kjerpeseth skriver på sin egen Facebook-side at da Sparebanken Vest og Sparebanken Sør bestemte seg for å slå seg sammen, visste de at de ville ha et navn som tydeliggjør ambisjonene deres og setter et nasjonalt fotavtrykk. 

– Og med dette navnet setter vi kursen mot noe helt nytt: En sparebank med mål å om dekke hele landet.Vi blir Norges ledende sparebank og skal ha et nasjonalt nedslagsfelt med base i Kristiansand og Bergen. Derfor velger vi et navn som gjenspeiler de ambisjonene og den kraften som utløses når to flotte sparebanker forener krefter i 2025, skriver han.

Merkevareekspert Anders Mamen er høyskolelektor ved institutt for markedsføring på Kristiania. Han sier at når det gjelder sparebanker er det Sparebank1 som eier det å kalle seg sparebank og samtidig ha lokale geografiske navn som sparebanken Nord-Norge, Midt-Norge eller Sør-Norge.

– Ved å kalle seg Sparebanken Norge prøver de å peke nese til Sparebank1 som er på et høyere nivå, sier han.

Sparebank1-gruppen ble etablert i 1996 og består av 13 banker. Den største av dem er Sparebank 1 Sør-Norge.

Men det er ikke bare fordeler med Sparebanken Norge-navnet, mener han.

– Det kan være vanskelig å skille sparebankene fra hverandre, tror han og sier det kan være dumt å legge seg så tett opp til en navnearkitektur som konkurrenten har.

Mamen mener navnet er lite kreativt. 

Han peker på at man vil skape unike assosiasjoner når man jobber med merkevarer og at du vil skille deg fra konkurrenten og bli lagt merke til.

– Det kan være vanskelig å skille denne banken fra Sparebank1-bankene, da de har vært lengst ute med disse navnene, sier han.

Men han sier at ved å bruke Norge i navnet signaliserer man at man er en bank for hele landet.

– Men jeg tror det er mer fiffigheter ledelsen har tenkt på enn hvordan det fungerer i hodet til forbrukerne, tror han.

Han sier at han tror det kan være vanskelig for den nye banken å få en tydelig posisjon, men at de kan kompensere ved grafisk profil og mye reklame.

– Ville ikke gjort det på den måten

– Men jeg er ikke sikker på om jeg ville gjort det på den måten, sier han.

 Tor Wallin Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole, sier til KOM24 at fusjonen var nødvendig for å ikke miste fotfeste i Norge og kaller det et strategisk riktig trekk.

Han er og godt fornøyd med navnet.

– Sparebanken Norge er et klart signal om at man forlater regioner, noe som gir rom for ytterligere ekspansjon. Nå er man ikke låst til regioner, nå er det Norge og så Manhattan, sier han og tror vi vil se at flere sparebanker blir fusjonert inn på sikt.

Han kaller navnet for en naturlig forlengelse av hva som har skjedd før og at det kommer til å gli fint inn i hodet til folk. 

– Det er noe varmt over sparebanker, de er annerledes enn industribanker som DNB og Nordea. Så her beholder man assosiasjonene til sparebank og man har postfixet Norge, som er bra, sier han.

Det eneste negative han ser med navnet er at man er låst til Norge, i en bransje som han mener blir mer og mer global. 

Han drar fram eksempelet Statoil der man var låst til olje ved -oil i navnet og at staten eide det. 

– Slik ting er begrensende. Men det må ses i lys av strategien. Om man ikke skal ut av Norge er det perfekt, sier han.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no

Powered by Labrador CMS