PR-byråene om mulig regjeringsskifte: – Alltid spennende hvordan politikk kan påvirke markedet
Stortingsvalget i 2025 kan få stor betydning for det offentliges bruk av eksterne PR-tjenester.
Nåværende finansminister, Trygve Slagsvold Vedum (Sp), var ikke nådig med statens bruk av PR-byrå da de gikk inn i regjering etter valget i 2021.
Vedum kom med flere lovnader, blant annet at innkjøpet av PR-hjelp skulle betraktelig ned. Konkrete kutt har derimot latt vente på seg.
I jula kom Dagens Næringsliv med ferske tall som viste at statens utgifter til PR- og konsulentbruk bare er redusert med 4,6 prosent siden 2021.
Skifte?
Før stortingsvalget i september i år har mye antydet at det kan bli et regjeringsskifte. Målinger har vist at partiene på høyresiden, spesielt Frp, gjør det bra, og at både Senterpartiet og Arbeiderpartiet er i krise.
Vi har spurt flere PR-topper hva de tenker om utfallet dersom en borgerlig regjering overtar.
– Det er alltid spennende å spekulere i hvordan politiske skifter kan påvirke markedet. Vi har sett tidligere at politiske endringer kan føre til endringer i etterspørselen etter PR og PA-tjenester, men det er vanskelig å forutsi med sikkerhet hva som vil skje, skriver Kristian Hvilen i Rud Pedersen til KOM24.
Han legger til at de i hovedsak har kunder fra privat sektor.
– Vi bistår norske og internasjonale selskaper og organisasjoner med å forstå norsk politikk og samfunnsliv. Selv om vi også har hatt oppdrag fra offentlige aktører, utgjør disse en mindre del av vår totalportefølje.
Fordommer
Stine Grøndahl Sesseng i TRY Råd mener Vedum skapte et bilde av at offentlig sektor brukte mye penger på lobbyvirksomhet og at han derfor ville kutte, men at dette ikke stemte med virkeligheten.
– Det handlet mye om viktig informasjons- og kommunikasjonarbeid til befolkningen. Så det er nok heller flere innholdsbyråer og produksjonsmiljøer som har blitt rammet fremfor lobbyister. Jeg er usikker på om dette var hensikten, skriver hun.
På spørsmål om noen av deres kunder har tonet ned innkjøpene etter at Vedum og Senterpartiet gikk inn i regjering, svarer hun følgende:
– Det har vært varierende praksis blant de offentlige virksomhetene vi har rammeavtaler med. Noen virksomheter har moderert innkjøp av kommunikasjonstjenester, mens andre har opprettholdt et relativt likt nivå som tidligere.
Til slutt skriver Sesseng at hun håper vinnerne av valget, uansett hvem det måtte bli, tar utgangspunkt i fakta og behov fremfor det hun kaller fordommer.
– Det er ikke rasjonelt at hele offentlig sektor skal ha sitt eget in-house kommunikasjons- eller reklamebyrå, eller at de ansetter spisskompetanse som de kun har bruk for når det er topper eller spesielle behov.
Mer pragmatisk
Guri Størvold er selv tidligere Senterparti-politiker, men leder nå byrået Zynk. Hun skriver at de har registrert at det er færre anbud og mindre, mer spissede innkjøp fra direktorater og andre statlige aktører.
– Zynk har uavhengig av regjeringens linje valgt å delta i færre offentlige anbud enn tidligere. Det handler først og fremst om at det konkurreres på timepriser som ikke er bærekraftige.
Dersom det blir maktskifte til høsten, tyder alt på at det blir en mer pragmatisk linje hvor statlige etater igjen kan kjøpe inn tjenester, mener Størvold.
– Fordelen med å kjøpe tjenester fra byrå er at man får tilgang til en bred palett med spisskompetanse som kan brukes på akkurat den oppgaven som skal løses. For mange statlige aktører vil det aldri lønne seg eller være aktuelt å ansette for eksempel en ekspert på krisehåndtering eller leder– og endringskommunikasjon.
– Kloke ledere
Ole Christian Apeland i Apeland trekker fram deres egen omdømmemåling, Traction Offentlig, som de gjennomførte sammen med Altinget i 2023.
– Vi merker økt etterspørsel etter Traction-omdømmemålinger, og det tenker jeg er en konsekvens av økt profesjonalisering og ønske om å bruke ressursene så målrettet og effektivt som mulig. Vi lanserte Traction Offentlig i 2023, og ser at etatene opplever det som et nyttig verktøy. På andre områder merker vi ikke særlig forskjell, skriver han.
Han håper at en eventuell ny regjering ikke vil detaljstyre hvordan etatene jobber og hva de kjøper, men heller se på hva de oppnår.
– Min erfaring er at etatene har kloke ledere som kan vurdere når det er hensiktsmessig å bruke eksterne rådgivere.
Mest private kunder
Per Høiby i First House skriver at de bare unntaksvis har kunder i offentlig sektor, og at det blir meningsløst for dem å lage statistikk og analyser basert på inntektene derfra.
– Det har ingenting med Vedum sin holdning til bransjen å gjøre. Det er et bevisst valg vi tok for mer enn ti år siden.
– Vårt prinsipielle syn er likevel at konsulentbransjen er viktig for samfunnet, uansett om det er privat eller offentlig sektor. I en undersøkelse Abelia fikk gjennomført i 2021 utgjør rådgivningsbransjen syv prosent av verdiskapningen i norsk næringsliv. Rådgivningsbransjen bidrar ofte med kompetanse som ikke finnes internt i en virksomhet og bidrar når det er mangel på kapasitet.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no