Magnus dykket ned i de politiske skandalene. Dette overrasket han mest
I sin masteroppgave gjorde han en grundig analyse av fem ulike skandaler som involverte fem ulike politikere.
Publisert
Magnus Steen Selvik valgte ut sakene til Tonje Brenna, Anette Trettebergstuen, Ola Borten Moe, Anniken Huitfeldt og Erna Solberg til sin masteroppgave tidligere i år. Formålet var å se nærmere på hvordan de håndterte krisene i offentligheten.
Sakene er forskjellige, men har også flere likhetstrekk, ifølge Selvik. Og det var flere grunner til at han valgte akkurat disse.
– Jeg ville ha så «ferske» caser som mulig. Underveis i oppgaven min kom jo også plagiat-sakene, men da gjorde jeg en vurdering dit hen at jeg ikke ville ha verken plass eller tid til å trekke disse inn i oppgaven, sier Selvik til KOM24.
Brenna og Trettebergstuen hadde gitt eller foreslått venner til styreverv, og sistnevnte gikk av som kulturminister.
Borten Moe, Huitfeldt og Solberg kom i trøbbel på grunn av eierskap av aksjer. Førstnevnte gikk av som forsknings- og høyere utdanningsminister.
– Det er riktig at skandalene hadde noen ulikheter seg i mellom. Men samtidig hadde alle politikerne til felles at de hadde vært inhabile, og at de pågikk på de samme arenaene i noenlunde samme tidsrom. Det ga mulighet til å sammenligne dem og prøve å avdekke om det var noe mønster man kunne se i hvordan politikerne forsvarte omdømmet sitt, sier Selvik.
– Spennende
I juni fikk han jobb som konsulent i Geelmuyden Kiese. Han valgte politiske skandaler som tema for oppgaven fordi han synes det er spennende, og fordi det var svært aktuelt da han skrev oppgaven.
– Krisekommunikasjon kommer i forskjellige varianter, men ofte handler det om hvordan ledelsen bringer fram et budskap, om det er nedbemanninger i et selskap, flom i en kommune eller kriser i det politiske liv, hvor det er sistnevnte jeg har studert.
Ett av funnene gjorde spesielt inntrykk på Selvik. Han sier at det i internasjonal forskning på feltet ofte er snakk om at politikerne gjerne gjør en «staged retreat» i møte med kriser eller skandaler hvor de blir ansvarliggjort.
Det betyr at de først benekter ansvar for en skandale eller krise, for så å gradvis ta mer ansvar og til slutt akseptere all skyld og ansvar.
– I min oppgave finner jeg at statsrådene i regjeringen Støre valgte å beklage skandalene allerede første dagen, som er et interessant funn.
– Det er vanskelig å svare på akkurat hvorfor de gjorde dette, men man skal ikke se bort ifra det faktum at alle sakene skjedde såpass tett på hverandre og rett før et valg var en medvirkende faktor til at de la seg flat allerede første dag. Anklager om habilitetsbrudd er vel ikke akkurat en vinnersak politikere vil ha med seg i en valgkamp, sier Selvik.
Trengs mer forskning
Forskerne Kim Arne Hammerstad og Elin Strand Hornnes (nå Elin Strand Larsen) er blant de som tidligere har sett mye på politiske skandaler i Norge. De ble også referert til i oppgaven til Selvik.
Han mener det bør forskes mer på feltet.
– For eksempel skriver jeg i min oppgave at jeg vurderte casene mine som for «ferske» til at data fra intervjuer ville være relevant. Intervjudata fra disse politikerne ville også gitt et interessant perspektiv i fremtidig forskning
Selvik tror også det kan være mulig å se på sammenhengen mellom strategiene politikerne velger og om man får beholde statsrådsposten eller ikke.
– Det ville nok krevd ulike type data og kanskje det ikke er nok caser i Norge ennå til å kunne trekke fornuftige konklusjoner.
– I casene jeg studerte ble ikke sosiale medier tatt i bruk i særlig grad, så jeg valgte å se bort fra dette datamaterialet. Men det ville også vært interessant å undersøke om politikerne forsvarer seg annerledes på sosiale medier enn de gjør i redaktørstyrte medier, avslutter Selvik.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
