MENINGER:
Ups, vi laget «AI-art by accident»
«Som en sidekommentar vil jeg poengtere at både kreatørene og designerne hos oss er både levende og sjelfulle», skriver Susanne Svendsen, etter at kampanjen deres ble kalt sjelløs.
KI-kunst engasjerer, inspirerer og provoserer. Den siste tiden har jeg både vært en del av, lyttet til og lest ulike debatter og meninger om KI-kunst.
Spesielt rundt jubileumskampanjen vi har utformet for Grand Hotel. Kampanjen understreker at vi befinner oss i en tid der grensene mellom kunst, teknologi og kreativitet stadig er i endring. Det er fascinerende at nettopp en reklamekampanje har trigget diskusjonen.
I utgangspunktet er ikke filmene i prosjektet laget som KI-kunst. Det er en kampanje som er laget for å hedre kunsten, kunsthistorien og dens rolle på Grand Hotel gjennom de siste 150 årene.
Det er altså ikke hensikten å lage kunst i seg selv.
Først, litt bakgrunn og tanken bak konseptet, forklart av vår lead designer, Vilde Moen Hudson:
«En reise tilbake i tid for å hedre originalene – og se fram mot de neste
Vi ville fange historien og se mot de 150 neste. Målet var å gjenskape de originale kunstepokene, detaljene, opplevelsene og historiske øyeblikkene, som har utfoldet seg på det ikoniske hotellet. Det forrige århundret blir satt ut i live gjennom dette århundrets innovasjon, kunstig intelligens.
Øyeblikk helt fra 1874, malt av AI anno 2024.»
KI er altså en del av historiefortellingen i kampanjen. Den trekker publikum helt tilbake til 1874 og maler det med verktøy i nåtid, som gjør kampanjen til en tidsreise.
Men kan vi si at KI maler? Herom strides de lærde.
I den nylige paneldebatten på Grand Hotel, uttalte Petter Skavlan: «Men det er ikke maleri malt med pensel!».
Det har han på sett og vis rett i. Det vil si, det er ikke malt med en tradisjonell eller fysisk malerpensel. Ingen akryl eller olje på lerret.
Men hvorfor er vi så redd for å omfavne det digitale? Kan et maleri være «malt» med en digital malerpensel? I filmene benyttet vi KI ved å lære opp en motor til å kunne male digitale bilder med penselstrøk og teknikk fra ulike epoker. En digital pensel, mener jeg, utviklet av vår kreative teknolog, Didrik Røberg.
Dersom man Googler definisjonen av et maleri, så vil nok ikke KI være inkludert i svaret. Google, som folk flest, har ikke omfavnet det slik, enda. Jeg mener likevel at vi skal la kunsten være en del av naturlig evolusjon. Vi kan ikke blindt se mot definisjoner som allerede eksisterer, men åpne sinnet for hvordan vi vil redefinere alle disse begrepene som finnes i rommet mellom kunst, design, teknologi og kreativitet.
«Men det må være et menneske bak, for at det skal være ekte kunst», sier Vebjørn Sand, i den samme debatten. «Et ekte menneske med en sjel!». Som en sidekommentar vil jeg poengtere at både kreatørene og designerne hos oss er både levende og sjelfulle. De er helt ekte mennesker, som har brukt en ikke like ekte KI-motor til å produsere levende bilder.
Etter min mening er det helt åpenbart at KI-kunst er også kunst. Men – ikke alle fine bilder som er laget av KI er dermed kunst. I en samtale med Daniela Ramos Arias, kurator, påpeker hun at i 1917 presenterte Duchamp at et brukt toalett var kunst.
Kritikerne mente da at det var det ikke, for kunst måtte være laget av hendene og hodet til kunstneren. Duchamp var uenig, og slik begynte en bevegelse der konseptuell kunst var født. Så et toalett uten idé og konsept, er bare et toalett. Slik vil også AI-bilder uten idé og konsept også bare være AI-bilder.
Petter Skavlan og Vebjørn Sand uttaler begge to at de liker kampanjen for Grand, men understreker at den ikke er kunst. I starten av denne debatten var jeg helt enig. Det var jo tross alt ikke det å lage kunst som var utgangspunktet.
En annen kommentar fra salen under paneldebatten på Grand var også at «Kunst lages ofte by accident, underveis i prosessen», som bakgrunn for argumentasjon for at kunst må lages fysisk. Som sagt, var jeg i utgangspunktet helt enig.
Men – desto mer jeg lytter, leser og tenker, så blir jeg uenig med både meg selv, Skavlan og Sand. For, i denne prosessen, der våre strateger, kreatører, designer og kreativ teknolog, som alle er ekte mennesker med sjel, har laget en idé og et konsept, som har blitt utført av en digital malerpensel – har vi da egentlig laget «art by accident?». Det vil være opp til den som ser. På lik linje som betrakter av all kunst.
Det som er sikkert, er at kampanjen, som er bygget på kunsthistorie, i samme rom som tidligere kunstnere har diskutert kunst i 150 år – ble omdiskutert som et element i en historiske debatt rundt KI-kunst.
På den måten, har gjerne jubileumskampanjen som bruker KI for å presentere og hedre fortidens kunst, blitt samtidskunst – og en liten del av kunsthistorien i seg selv.
Alt som er nytt er vanskelig. Diskusjonen om KI-kunst utfordrer våre tradisjonelle oppfatninger og åpner opp for tanker. Kanskje er det nettopp i dette spenningsfeltet mellom det analoge og det digitale, det menneskelige og det maskinelle, at vi finner muligheten til å skape noe virkelig unikt og nyskapende.
Så la oss absolutt fortsette å dykke ned i denne debatten, utfordre våre egne forståelser og omfavne den stadig skiftende naturen av kunst og kreativitet. Holde tankene åpne og våge å bryte ned tradisjonelle barrierer, slik at vi kan oppdage nye former for kunstnerisk uttrykk.
La oss bli inspirert av det uendelige potensialet som ligger i møtet mellom menneske og maskin. For ordens skyld. Stort sett hele dette innlegget er skrevet av et menneske.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
