MENINGER:
Hva med å klone sjefen? Lek med AI-verktøyene!
«Den største trusselen akkurat nå er ikke at AI skal ta over jobbene våre, men at mange av oss blir sittende igjen på gjerdet», skriver Anne-Lise Mørch von der Fehr.
Vi må leke med AI-verktøyene nå! Dette er hovedkonklusjonen jeg sitter igjen med etter en ukes spennende studietur til San Fransisco i regi av Institutt for journalistikk.
Første dag spurte jeg en av foreleserne ved Berkeley University om det var mulig å be Chat GPT skrive en novelle i stilen til min favorittforfatter. Siste dag på universitetet skjønte jeg at det var et temmelig idiotisk spørsmål.
Selvsagt kan språkmodellen levere en novelle. Hvordan framtiden til forfatteryrket ser ut, det er derimot et langt bedre spørsmål.
Den teknologiske utviklingen og AI handler ikke kun om språkmodeller. Det handler om teknologi som utfører alt det vi fram til nå har brukt kreative, smarte, utdannede og flinke folk til. Med noen gode tastetrykk kan du for eksempel:
Filme deg selv på kjøkkenet, og med en app omforme det til en stilig animasjonsfilm.
Bestille et bilde i stilen til en kjent, navngitt fotograf. Eller ganske enkelt mate verktøyet med dine egne bilder, og lage et nytt motiv i din personlige stil, uten å trykke på en eneste avløser.
Etter fire timer i studio og med teknologisk bistand kan du få laget din egen, helt naturtro avatar. Ditt elektroniske alter ego kan steppe inn for deg når du ikke rekker over alt selv. I Sør-Korea bruker de allerede slike avatarer som nyhetsopplesere. Tenk deg hvor enkelt du kan løse toppsjefens tidsklemme hvis vedkommende kan klones digitalt og snakke til de ansatte flere ganger i uken!
Studieturen til San Fransisco ga meg et meget spennende dypdykk i teknologiske muligheter og en framtid som allerede er her. Samtidig var det skremmende. Hva skjer med yrket mitt? Hvilke utdanningsråd kan jeg gi barna mine?
Med de teknologiske mulighetene vi fikk presentert, er det lett å stille spørsmål ved behovet for fotografer, animatører, skribenter, journalister, kommunikasjonsrådgivere og markedsførere. For å nevne noen.
Til syvende og sist er det bunnlinja som teller i de fleste virksomheter. Hvis arbeidsoppgavene dine kan løses på en brøkdel av tiden med et digitalt program, så lukter det nedbemanning.
Heldigvis er det en del juridiske og etiske problemstillinger som må besvares før AI bør tas i bruk i full skala. Vi må sette vår lit til EU, for de færreste eksperter tror at USA vil være først ute med reguleringer. Lover og regler vil neppe stoppe utviklingen, men det kan sikre at det skjer i kontrollerte former innenfor etiske og juridiske rammer som tegnes opp av folkevalgte, ikke teknologigigantene.
Professor Tore Wig skriver det godt i Morgenbladet: «Når vi nå står på kanten av KI-revolusjonen og myser inn i fremtiden, maner historien oss til å huske på at teknologiens effekt på menneskelige samfunn i stor grad avhenger av våre egne valg.»
Som gammel tillitsvalgt kjenner jeg at de skremmende utsiktene for yrket vårt får det til å rykke i meg. Samtidig vet jeg at det dummeste vi som yrkesutøvere kan gjøre, er å sette oss på bakbeina. Det grepet har kostet andre yrker dyrt.
Ønsker vi som jobber med kommunikasjon å være faglig relevante, må vi leke oss med verktøyene, se mulighetene og være dønn åpne om kildene når vi publiserer.
Åpenhet og etikk varer lengst - også i en ekstremt spennende teknologisk tidsalder.
PS – Denne kommentaren er skrevet ut fra mitt eget fysiske hode, og med litt hjelp av retteprogrammet i Word og sekretariatet i Kommunikasjonsforeningen.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
