MENINGER:
På tide å feie for egen dør
«Vi kan ikke vente på at de store tech-gigantene tar ansvar for personvernet. Norsk reklamebransje må gå i seg selv og sette personvernet på agendaen», skriver Tomas Torgersen.
Annonsemarkedet har vært gjennom store endringer de seneste årene. Med etableringen av digitale flater som en viktig annonsekanal, dukker det opp nye problemstillinger. En av disse er målrettet markedsføring basert på persondata.
Vår personlige informasjon som atferd på nett, alder, geografi, utdanning eller andre sosiale preferanser selges til bruk i målrettet annonsering. En slik praksis er ikke bare invaderende, den er også etisk betenkelig.
De seneste årene har vi sett flere eksempler på hvordan de store tech-gigantene som Meta og Google har misbrukt persondata. Senest i januar i år fikk Meta en gigantbot på fire milliarder kroner fra det irske datatilsynet (DPC) for bruk av persondata til målrettet annonsering uten å hente eksplisitt samtykke.
I januar 2019 fikk Google en bot på en halv milliard kroner for brudd på EUs personvernlover. Det ble i stor grad muliggjort av mengden data selskapene sitter på, men også forretningsmodellen bak markedsføringsmekanismene. Selv om intensjonen er uskyldig, kan effekten bli katastrofal.
Ansvaret for å finne løsningene ligger hos myndighetene og tech-gigantene, men likevel kan aktører i Norge bidra til at markedsføring spiller bedre på lag med personvernet.
Et lite, men konkret eksempel er ANFO-effekt. Det er en årlig konkurranse arrangert av Annonsørforeningen (ANFO) som deler ut priser innen markedsføring.
Konkurransen er viktig for mange i bransjen, og det ligger stor prestisje å stikke av med en pris. Priser gis i hovedsak til «den virksomheten eller den merkevaren som best har klart å oppnå og dokumentert svært gode resultater fra sin markedsføringsinnsats» (ANFO Effekt).
Ingen av kategoriene vektlegger hensyn til personvern. Heller ikke jurybegrunnelsene i vinneroversikten nevner personvern.
Som anerkjent, ettertraktet konkurranse har ANFO Effekt kraft til å sette personvern på agendaen. Hvis ikke er det fort konsepter og kampanjer som bruker tradisjonelle markedsføringsløsninger basert på tredjepartsdata som belønnes, da dette er normen i bransjen og det er disse casene det er flest av.
Annonsering med tredjepartsdata er en rask vei til resultater i form av eksponeringer og klikk, men det er en kortsiktig løsning som både forbrukere og bransjen selv taper på i lengden.
Forrige uke ble ANFO-effekt 2022 avholdt med brask og bram på Vippa i Oslo. Her viste norsk reklamebransje mye av styrken som bor i kreative og gode ideer.
Neste år oppfordrer vi ANFO til å vektlegge personvern i sine vinnerkriterier. Annonsører, byråer og bedrifter har et sosialt ansvar for å sørge at markedsføringen ikke går på bekostning av kundene.
Det er på tide at bransjen feier for egen dør, og viser vei både nasjonalt og internasjonalt.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
