Dette er Schibsteds oppskrift på en vellykket kampanje
Delte vinneroppskriften på konferanse i Bergen.
Publisert
(Scandic Flesland):– Jeg hører folk sier vi må komme oss på KI-toget ellers er det over og ut. Det gjør meg urolig, er jeg med på toget eller står jeg igjen på perrongen?
Det spør Hanne Eilen Lohne, Director Business Strategy i Schibsted Marketing Services, seg selv.
Kommer til å endre jobbene
Torsdag var hun på scenen i sin gamle hjemby forran over 200 markedsførere i regi av Salgs- og reklameforeningen i Bergen for å snakke om hva som skal til for å skape effektiv kommunikasjon.
– Jeg tror ikke KI kommer til å ta over markedsføringsjobbene, men jeg tror det kommer til å endre jobbene våre, sier hun.
Hun sier det allerede skjer i et tempo vi ikke klarer å ta innover oss, emn peker på at som bransje er markedsførere godt vant med og rustet for endring.
– Så jeg er rolig på at det kommer til å gå helt fint, sier hun.
Men en ting hun bekymrer seg mer over er det hun mener er en bransje preget av beslutningsvegring. Særlig beslutningsvegring på hva som skal definere hva som er god og hva som er dårlig reklame.
Dette begrunner hun med at de dataene man i dag bruker til å måle effekt med er i ferd med å smudlre bort og at effektmåling framover kommer til å være preget av usikkerhet, eksperimentering og disrupsjon.
I Schibsted har de et team på åtte personer, innsights & effects, som tester flere hundre kampanjer hvert år, noe hun mener gir dem en bra kunnskap på hva som er god reklame og hva som ikke er fullt så god reklame.
De dykket ned i benchmarkdatabasen de har og begynte å se etter mønstre og hvilke elementer førte til hvilken effekt. De testet for 25 variabler.
I Bergen kom hun med de tre viktigste funnene de har gjort.
Aviser over sosiale medier
Det viktigste er å ha en sterk merkevare.
– Men om du ikke klarer å koble det til annonsen din og har tydelig avsender, er det ikke nok. Du må koble merkevaren din til selve annonsen, sier hun og hevder at klarer du det er det over 100 prosent mer sannsynlig at den blir lagt merke til og blir husket.
Deretter handler det om kanal og kontekst.
– På et sosialt medie scroller man 50 prosent raskere enn på en nyhetsside, det er vanskelig å tenkte seg at dette ikke har en påvirkning på kampanjen, sier Schibsteds utsendte til Bergen.
Hun sier at de har dykket ned i problemstillingen og hadde identisk annonsemateriell og målgruppe og gjorde en test i SoMe og en på en nyhetsside.
– Det er 30 prosent mer sannsynlig at man husker å ha sett reklamen på en nyhetsside enn på et sosialt medium, hevder hun.
I en verden der reklameirritasjonen øker år for år og vi blir utsatt for mange ganger flere merkevarer i dag en for noen år siden handler det om å lage relevant innhold for forbrukerene.
Derfor handler det siste punktet til Lohne om relevans og at man må gjøre grep for å øke relevansen sin så mye som mulig.
Hun mener at KI framover kan by på mange muligheter for innholdet. Men at man ikke må glemme det kreative oppe i det hele.
– Nesten 50 prosent av effekten kommer fra det kreative, peker hun på.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
