Tall fra fire ulike utdanninger: Så mange kommer seg ut i jobb
Utdanningene viser varierende tall på hvor mange som lander fast jobb etter endt studie.
Publisert
Sist oppdatert
Flere studenter er nå inne i sitt siste semester på en bachelor- eller mastergrad.
I Norge tilbyr en rekke studiesteder utdanning innen blant annet medier, kommunikasjon og kreativ markedsføring.
KOM24 har snakket med noen av dem for å høre hvor mange studenter som kommer seg ut i jobb når studieløpet deres er fullført.
– Ikke fornøyd
OsloMet hadde det mest populære studiet innen medier og kommunikasjon i både 2022 og 2023.
Jørgen Alnæs, førsteamanuensis ved OsloMet og faglig leder for bachelorstudiet, mener antallet som kommer seg ut i jobb kan bli høyere framover.
Deres egne tall viser at 41 prosent er i fast stilling ett til tre år etter endt bachelorgrad. 24 prosent er i midlertidig stilling, og syv prosent er selvstendig næringsdrivende.
Elleve prosent er fremdeles arbeidssøkende, mens de siste 17 prosent fortsetter å være studenter. 72 prosent av studentene fra medier og kommunikasjon jobber med noe som er relatert til utdanningen.
– Alt i alt tenker jeg at dette kunne vært bedre, men at det heller ikke er så forferdelig galt, sier Alnæs. At elleve prosent fortsatt søker jobb, er ikke slik det burde vært. Så der er vi ikke fornøyd, har han tidligere uttalt til KOM24.
Solid i Volda
Høgskulen i Volda tilbyr en bachelorgrad innenfor PR, kommunikasjon og media.
Instituttleder ved Institutt for kommunikasjon, Jens Standal Groven, presenterer forskning fra skolen som viser at studentene deres stort sett er fornøyde med både miljø, undervisning og tilrettelegging.
Statistikken deres viser at åtte av ti av de som gikk studiet fra 2015 til 2018 har fått relevant jobb.
I utvalget som svarte for de som startet på studiet i perioden fra 2013 til 2018, oppga 84 prosent av de ferdigutdannede at de fikk relevant jobb innen ett år etter at de var uteksaminert.
Disse tallene gjelder altså også for de som gikk ut så sent som i 2021.
I begge disse gruppene oppgir også flere at de har lederstillinger, som kommunikasjonssjef eller kommunikasjonsdirektør, ikke lenge etter at de forlot skolebenken.
I Volda sender de studentene ut i praksis i siste semester, noe som er bevisst for å gi dem en god mulighet til å få relevant jobb etterpå.
– Vi er fornøyde med dette. Det er også grunn til å tro at tallene for de som går ut i år, vil ligne på dette. Vi tar ikke inn så store kull, de snitter på 30 studenter. Og vi bruker mange ressurser på den eksterne praksisen, sier Groven.
Kan bedres
Ketil Raknes er leder for Institutt for medier og kommunikasjon ved Kristiania, som er en privat skole.
Her viser tallene at de siste fire årene er omtrent 7 av 10 i jobb, mens 1 av 10 søker etter jobb. Samtidig er det rundt 20 prosent som går videre til andre studier.
– Vi er selvsagt fornøyd. Det viser jo at den modellen vi har med praksis i studiene er effektiv og gjør at studentene godt rigget for arbeidslivet. Samtidig er det fortsatt et betydelig potensiale for å knytte oss nærmere opp til arbeidslivet både når det gjelder forskning og undervisning, sier Raknes.
Tallene gjelder for hele instituttet, som omfatter fagretningene journalistikk, PR og strategisk kommunikasjon, strategisk kommunikasjon, PR og kommunikasjon, kreativ markedskommunikasjon og sosiale medier og innholdsmarkedsføring.
Kommer nye tall
Ved Universitetet i Oslo har KOM24 vært i kontakt med Bjørnar Hjulstad, som er studieleder ved Institutt for medier og kommunikasjon.
Han viser til en kandidatundersøkelse fra 2018, men sier at det vil komme en ny undersøkelse i år.
Medier og kommunikasjon tilhører det humanistiske fakultet, der i alt 55 prosent var ute i jobb etter endt bachelorgrad. 9 prosent var arbeidssøkende.
Av de som tok mastergrad, fikk 80 prosent jobb, mens 11 prosent var arbeidssøkende. Annet, fortsatt student og hjemmearbeidende var de andre alternativene.
Tallene viser også at en del ufrivillig deltidsansatte jobbet med kommunikasjon, media, PR eller i forlag.
Åtte prosent som har tatt en bachelorgrad i medievitenskap oppgir at hovedbeskjeftigelsen deres er å være arbeidssøkende, mens for de med mastergrad er dette tallet på 14 prosent. Henholdsvis 25 og 24 prosent oppga at de var ansatt i et vikariat.
Instituttets tall på hvor mange som sier at utdanningen gir muligheter for jobber som svarer til forventningene, er under gjennomsnittet ellers ved UiO. Disse tallene omfatter også mastergraden i journalistikk.
