Marit Høvik Hartmann mener det ikke er nok kommunikasjonsfolk i Oslo kommune

MENINGER:

Oslo kommune trenger flere, ikke færre, kommunikasjonsrådgivere

«Siden 2015 har Oslo kommune fått flere og flere ansatte som driver med kommunikasjon, og tallet er nå oppe i 170 ansatte. Det tilsvarer 0,3 % av kommunens over 50.000 ansatte. Flere er overrasket over det høye (!) tallet. Jeg lurer på om det er for lavt.», skriver Marit Høvik Hartmann.

Publisert

Kommunikasjonsfaget har mange grener, som krever ulik kompetanse. 

Kriseøvelser, forståelse for alle mediekanalene, presentasjonsteknikk, effektmålinger, kreativitet, videoproduksjon, visuell utforming, webutvikling, den gode pennen, dialog med brukere, dialog med mediene. 

Jeg tar som forutsetning at vårt samfunn anerkjenner det som et eget og mangfoldig fag (ref. alle studietilbudene), selv om de fleste av oss kan både lese og skrive. 

Mye er bortkastet

Jeg tar også som forutsetning at en kommune har behov for å snakke både til og med sine innbyggere, om rettigheter og muligheter.

Svært mye kommunikasjon er bortkastet, den blir aldri sett eller hørt, likt, kommentert eller delt. 

For noen virksomheter betyr det tapte markedsandeler. For en kommune kan det bety tapt tillit og tilhørighet blant innbyggerne, misforståelser og uavklarte forventninger, og ikke minst fordyrende merarbeid. I kampen om talenter kan det bety svekket konkurranseevne. For endringsledelse er det avgjørende. 

Kommunikasjonsrådgivere jobber ikke bare med ekstern kommunikasjon, men er viktige også internt. Vi mennesker (også som ansatte) gjør ikke det vi burde, vi gjør det vi har lyst til, og kultur spiser strategi til frokost. 

Kommunikasjonsfaget skaper ikke bare informasjon, men også inspirasjon, forståelse og motivasjon. Skal du skape endringer blant kommunens ansatte, må kommunikasjonen være god.

Derfor er jeg glad hvis Oslo kommune tar kommunikasjonsfaget på alvor. 

En kommunikasjonsekspert vil alltid ta målgruppens perspektiv, fordi kommunikasjon betyr «å gjøre felles» (av det latinske ordet communicare). Det er deres jobb å forstå hvordan kommunikasjon virker for å virkelig nå fram i støyen. De har fagkompetanse til å ta i bruk design, kreativitet, retorikk, brukervennlighet og målgruppeinnsikt – verktøy som trengs for å nå fram. 

Kjemper om globale talenter

Enkelte har kritisert at kommunenes kommunikasjonsrådgivere driver omdømmearbeid. Men også kommuner kjemper om globale talenter og nye innbyggere. 

Det er anslått at Norge trenger 40.000 nye tech-spesialister innen 2030. Oslos oppstarts- og vekst-bedrifter mangler allerede nødvendig talent for å vokse. Oslo vil måtte tiltrekke seg noen utenfor Norges grenser, og et sted kan ikke velges om man aldri har hørt om det. 

For internasjonal arbeidskraft er stedet de skal flytte til like viktig som selve jobben de kommer for. Derfor er det også kommunens ansvar å drive omdømmearbeid, sammen med næringsliv, akademia, organisasjoner og innbyggere.

Tullejobber

… men er det tullejobber?

Ole Christian Apeland har snakket om «tullejobber i staten» i en kronikk i DN, og klargjorde senere at han ikke nødvendigvis vil redusere antallet stillinger, men at effekt skal kunne måles. Det er det lett å være enig i. 

Også kommunikasjonsfaget må ha klare mål knyttet til virksomhetens bunnlinje. 

Det er vanskelig å bevise kausalitet, men det er lett å jobbe med indikatorer og effektmål på leten etter kausaliteten. For kommunen kan det dreie seg om mål knyttet til kjennskapen til rettigheter og muligheter blant ulike målgrupper. Det kan knyttes til bruken av kommunens informasjonskanaler, og man kan måle utviklingen i internasjonalt omdømme blant talenter og investorer. 

Man kan påvirke og måle holdning og atferd blant innbyggere knyttet til bærekraft og til de ansattes holdning og atferd knyttet til nødvendige endringer internt. 

Jeg tar for gitt at Oslo kommune tar kommunikasjonsfaget på like stort alvor som andre fagområder, med mål og effektmålinger. Hvis ikke er det på høy tid.

Det vil aldri være kostnadseffektivt for Oslo kommune å kunne gjøre alt selv innenfor kommunikasjon, det vil alltid være behov for samarbeid med oppdaterte fagmiljøer. 

Men til dere 170 ansatte i Oslo kommune innen kommunikasjon, jeg heier på hver eneste en av dere. 

Anne-Lise Mørch von der Fehr i Kommunikasjonsforeningen har uttalt at kommunikasjonsrådgivere i staten i realiteten er demokratiarbeidere. Med de store endringene vi står overfor, hvor alle skal med, trenger vi antakelig ikke færre kommunikasjonsfolk. Heller ikke i Oslo kommune.

For ordens skyld: 

Jeg har selv jobbet i Oslo kommune i 2015–2018 som Kommunikasjons- og markedsdirektør i Oslo Business Region, med konkrete målinger av oppnådde resultater. Jeg har også hatt flere kommuner på kundelisten i mitt tidligere arbeid i ulike kommunikasjonsbyråer.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Powered by Labrador CMS