– Enten bør loven endres, eller så bør den opphøre
Christian Schjelderup i Pressure mener forbudet mot politisk reklame ikke gir mening i 2023.
Publisert
Politisk reklame på TV er ulovlig i Norge, ifølge Kringkastingsloven.
Forbudet gjelder derimot kun for reklame som sendes i direkte TV, altså lineært fjernsyn. I strømmetjenester som Viaplay, TV 2 Play, YouTube og VGTV er det altså fullt lovlig.
Christian Schjelderup jobber som seniorrådgiver i byrået Pressure. Han mener dette ikke gir mening.
– TV som kanal for markedsføring har fremdeles en sentral rolle for aktører som ønsker å nå bredt ut med budskapet sitt, men online video har for lengst blitt et av de mest populære annonseformatene der ute, sier Schjelderup til KOM24.
Mener det er utdatert
I august hadde Fagforbundet flere reklamer med politisk innhold som ble sendt i diverse strømmetjenester. Disse videoene ble trukket fra enkelte plattformer, fordi de ikke ønsket å utfordre loven.
Men rent juridisk var de helt innenfor lovgivningen. Ved hjelp av strømmetjenester når man ut til mange av de samme menneskene som ved hjelp av lineær TV, mener Schjelderup.
– Dette inkluderer video i nettaviser, sosiale medier og via strømmetjenester. Gjennom annonsering i digitale medier har man i en årrekke truffet samme målgruppe som på TV, til en brøkdel av prisen.
Han har tidligere tatt til orde for at politisk reklame bør bli lovlig generelt.
– Tiden er utvilsomt overmoden for et frislipp av politisk reklame - også på TV. Forbudet mot politisk TV-reklame var tiltenkt for å «sikre likeverdige vilkår for politiske meningsytringer, uavhengige av den enkelte aktørs økonomiske ressurser». I en mediehverdag hvor flest leser nyheter gjennom sosiale medier, og hvor påvirkningen like mye og kanskje i enda større grad skjer i digitale kanaler, faller hensikten med forbudet.
Endre eller innstramme
Kringkastingsloven har eksistert siden 1993. I dag skal det lite til for at et reklamebudskap blir sett på som politisk, men Medietilsynet fører ikke tilsyn i saker som omhandler strømmetjenester.
– I dag har ikke politiske partier lov til å annonsere i fjernsynet. Men organisasjoner, fagforeninger og andre kjører - også denne valgkampen – politiske reklamefilmer nettopp der.
– De oppfordrer kanskje ikke direkte til å stemme på et parti, men det er vanskelig å tolke for eksempel Fagforbundets reklamefilmer - som de etter hvert valgte å trekke fra strømmetjenestene, som noe annet enn en oppfordring om å stemme på et av partiene på venstresiden, sier Schjelderup.
Han mener det kun finnes to alternative endringer i den framover.
– Enten bør loven endres til å inkludere også den type reklamefilmer, eller så bør den opphøre, slik jeg ser det.
Vurderes løpende
Medietilsynet forvalter regelverket som er politisk besluttet, og kan ikke ta endelig stilling til om forbudet mot politisk reklame skal oppheves eller ikke.
Avdelingsdirektør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten, skriver i en e-post til KOM24 at Medietilsynet forvalter regelverket som er politisk besluttet. Derfor kan de ikke ta endelig stilling til om forbudet mot politisk reklame skal oppheves eller ikke.
– Når det er sagt viser mediebrukstall at den lineære fjernsynsseingen faller og at særlig de yngre strømmer mer. Det er etter Medietilsynets syn naturlig at endringer i mediebruk, forretningsmodeller og i strategier for annonsekjøp gjør at politiske myndigheter løpende vurderer behov for endringer i regelverket. Dette må også sees i sammenheng med ny EU-regulering som kommer, skriver Sekkelsten.
Vil oppheve
Medietilsynet har tidligere skrevet at de støtter Ytringsfrihetskommisjonens forslag om å droppe forbudet for politisk reklame på TV.
– Vi anerkjenner at dagens medielandskap har utviklet seg på en måte som gjør at forbudet i stadig mindre grad skjermer befolkningen for politisk reklame. Som tidligere nevnt er ikke dette opp til oss å bestemme, men Medietilsynet ser at forbudet har noen tydelige mangler satt opp mot måten befolkningen konsumerer nyheter og media i dag.
Sekkelsten skriver videre at eventuelle alternativer til dagens lov er opp til politiske myndigheter å ta stilling til.
– Men det er klart at det finnes andre regulatoriske alternativer enn et totalforbud for fjernsyn. Bestemmelser om transparens og merking er mulige virkemidler som kan tas i bruk. Enkelte land har også innført tidsbegrensede reklameforbud som kun gjelder i perioden rundt valg.
