MENINGER:
Bruk av generativ AI i reklame
«Oppsummert kan man vel da si at EU gir blaffen i hvordan generativ AI brukes i markedsføringsaktiviteter. Og det er en god vurdering», skriver Carsten Gunnarstorp, advokat i ANFO.
Artikkelen i KOM24 mandag denne uken, om bruk av generativ AI i reklame, trenger en kommentar.
For at noen skal ha en offentligrettslig plikt, må det foreligge en gyldig rettsregel som fastsetter plikten – det er et helt grunnleggende prinsipp. En slik regel finnes ikke i Norge, og følgelig er ikke rettstilstanden tvilsom: Det finnes ingen plikt til å merke markedsføringsaktiviteter hvor generativt AI har vært involvert.
Det er interessant å se på hva som kommer med AI Act.
Generelt kan det sies at AI Act er veldig lite opptatt av hvordan generativ AI skal benyttes innen markedsføringsfaget. Det er egentlig ikke så rart, for det er helt andre spørsmål som er viktige og interessante når det gjelder generativ AI.
Forordningen består av totalt 113 bestemmelser, og så godt som alle har liten eller ingen betydning for de som skal produsere reklame. Forutsatt at disse skal bruke, og ikke utvikle, generativ AI.
En av bestemmelsene gjelder åpenhetskrav for leverandører og brukere av enkelte AI-systemer og grunnmodeller. Dette er art. 50 som kan etablere en merkeplikt for de som produserer reklame.
Men merkeplikten oppstår kun dersom man 1; bruker AI til å lage «deep fakes», 2; lager tekst som skal publiseres for å informere om forhold av offentlig interesse og 3; bruker et AI-system for følelses- eller biometrisk gjenkjenning.
Følgelig får heller ikke denne bestemmelsen nevneverdig betydning for vanlige markedsføringsaktiviteter.
Oppsummert kan man vel da si at EU gir blaffen i hvordan generativ AI brukes i markedsføringsaktiviteter. Og det er en god vurdering.
Ny teknologi skal tas i bruk selv om teknologien utfordrer etablerte interesser. Det er en viktig forutsetning for samfunnsutvikling.
At XXL kler opp avatarer for å vise en kleskolleksjon burde få anerkjennelse for fremtidsrettet bruk av AI, og ikke kritikk.
Det samme gjelder Eiendomsmegler.no og andre som tar i bruk generativ AI for å effektivisere markedsføringsaktiviteter.
Etter min oppfatning har kritikken utspring i to forhold. For det første den generelle skepsisen til det ukjente.
En skepsis som er ganske fremtredende hos de fleste, og som var en viktig overlevelsesfaktor langt tilbake i tid, men som gir oss en del problemer i dag (rasisme for å nevne ett eksempel).
For det andre at etablerte interesser alltid vil forsøke å bekjempe en samfunnsutvikling som truer en etablert og fordelaktig posisjon.
Det ble selvfølgelig vanskelig for en generasjon matroser og seilmakere da skipsfarten konverterte fra seilskuter til skip drevet av damp- og brenselsmotorer. Det fant sin form det også, men vondt var det sikkert.
Heia generativ AI innen markedsføringsfaget!
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
