Lover og regler for AI i reklame: Dette sier byråene

Flere aktører har den siste tiden blitt kritisert for hvordan de bruker kunstig intelligens i markedsføring. 

Senest denne uken gikk samfunnsdebattant Sanna Sarromaa ut mot Eiendomsmegler.no etter at de publiserte et KI-generert bilde av en eiendomsmegler, uten å merke det.

I januar ble også sportskjeden XXL tatt på fersk gjerning da det viste seg at mennesker som var avbildet i kundeavisen deres ikke fantes. Det finnes også flere andre eksempler.

KOM24 har spurt en rekke reklamebyråer hva de mener om dagens situasjon, og om det bør komme noen retningslinjer for bruk av KI-generert reklame.

Startup-bedriften skal hente seks millioner fra investorer: – Det er seigt

Vil ha tydelig info

Lars Eia Kirkholm, byråleder i JCP PRAD, mener alle er tjent med at det jobbes for mer transparens i bruken av kunstig intelligens.

– Forbrukerne og ikke minst kundene bør være tydelig informerte om når AI har vært i sving. Her synes jeg media har vært svært flinke, og opplyser alltid dersom en oppsummeringssak er AI-generert, sier Kirkholm.

Han er klokkeklar på sitt syn om nye regler.

– Det burde etableres helt klare retningslinjer for merking av AI-generert innhold, slår han fast.

– Ikke ljug

Ola Nielsen Oldani jobber som kreativ rådgiver i byrået Bureau. Også han mener det bør komme noen retningslinjer som både de og andre aktører i bransjen skal rette seg etter.

– Markedsføringsloven er veldig tydelig på hva man anser som god handelspraksis ovenfor forbrukere. Hvis det er skapt for å påvirke deg, men utgir seg for å være virkelig mener jeg det krenker allmenne etikk- og moraloppfatninger. Det gjelder helt uavhengig om det er falske unboxing-videoer, umerka influenserinnhold eller generativ-AI.

– Ikke ljug. Det er egentlig så enkelt, sier Oldani.

Han etterlyser spesielt én ting i KI-generert markedsføring og reklame.

– Det må tydelig merkes. Ta inspirasjon fra retusjeringsregelverket. Spesifikt for generativ-AI mener jeg også at det burde være lett å finne ut av hvilken AI som har generert og hvordan prompten var forfattet. På den måten ansvarliggjør man brukeren av verktøyet.

Mange hensyn

Kreativ leder i Atyp, Ulrik Solum Waagsether, er også enig i at det er viktig å ta hensyn når man jobber med KI-verktøy.

– Vi er for eksempel obs på å ikke bruke ChatGPT eller lignende verktøy til strategisk arbeid eller idégenerering for kunder hvor informasjonen kan være konfidensiell eller konkurransesensitiv.

Waagsether stiller seg bak Oldanis syn på merking av reklame.

– Det eksisterer klare regler for merking av retursjerte bilder, og vi tenker at de samme menneskene burde lage tilsvarende gode regler for AI-generert reklame.

Tror ikke på merking

Jar-André Vethe, byråleder i Suburbia, mener også at det er svært viktig at kunstig intelligens brukes på en etisk god måte.

– I første omgang må vi være helt sikre på at AI-generatorene har opphavsrett til bilder og lyd. Foreløpig er ikke dette avklart, sier Vethe.

Han er derimot ikke på bølgelengde med de andre byråene når det kommer til merking.

– Vi tror ikke på en merkeordning, før den eventuelt kommer som en koordinert global eller EU-introdusert ordning. En slik ordning vil innebære fordyrende administrasjon og falsk trygghet, sier han.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no

Byråenes bruk av KI: Så langt har de kommet nå