MENINGER:
Tid for å skru på sponsorkrana – ikke kutte
«Jeg vil utfordre toppledere til å ta seg en «strafferunde» og se med nye øyne på sine sponsorstrategier og finne måter å styrke bedriftens identitet og samfunnsansvar», skriver Gunnar Glavin Nybø.
De siste ukene har jeg sett med bekymring på utviklingen innen norsk sponsorverden der flere norske bedrifter, både små og store, reduserer eller omprioriterer sin støtte til idrett og kultur.
Equinor og Sparebank 1 har valgt å trekke seg som sponsorer for norsk langrenn. Gjensidige har trukket seg fra norsk friidrett. DNB over tid redusert sitt engasjement inn mot skiskyting og fotballklubber.
På den positive siden har UNO-X satset på sykkel slik at vi alle kan glede oss over å ha et norsk lag å heie på under sommerens høydepunkt, Tour de France.
Denne helgen kom det imidlertid enda et sponsorsjokk (gjerne også et administrativt sjokk) da vi fikk vi vite at Vipers Kristiansand, en klubb som vant Champions League så sent som i sesongen 2022/23 og har vært et av Europas beste kvinnehåndballag gjennom flere år, har valgt å slå seg konkurs på grunn av manglende sponsorinntekter.
Vi trenger alle noe å glede oss over – spesielt i tøffe tider
Dette skjer samtidig som mange norske husholdninger opplever økte levekostnader og en generell økonomisk usikkerhet. Flere idrettslag, klubber og særforbund sliter med å opprettholde både bredde- og toppidrettsaktiviteten. Det er nettopp i slike tider vi må spørre:
Er dette virkelig tidspunktet for å kutte støtten til det som samler og engasjerer oss?
Spesielt synes jeg spørsmålet er betimelig til alle de bedriftene som faktisk går så det suser.
Jeg mener det er viktigere enn noen gang at norske bedrifter tar samfunnsansvar ved å investere i aktiviteter som gir positive opplevelser og styrker fellesskapet. Bedrifter må ikke undervurdere verdien av de ansattes tilknytning til fritidsaktiviteter eller den inspirasjonen som store norske idrettsprestasjoner gir.
Når Norge eller klubber som Vipers Kristiansand tar medaljer i store mesterskap og konkurranser, er det ikke bare et øyeblikk for utøveren eller laget – det er en nasjonal glede og stolthet som forplanter seg langt utenfor konkurransearenaene.
Vipers Kristiansand setter både landsdel og bedrifter på kartet
At en klubb som Vipers Kristiansand, som har vært en stor internasjonal suksess og markedsført både Kristiansand og landsdelen på en fantastisk måte, nå må legge ned, er et varselsignal.
Næringslivet i Kristiansand og omegn må ta ansvar. En klubb som Vipers har ikke bare vært en idrettslig suksess, men også en ambassadør for byen som en ledende håndballby i Europa.
At det ikke er nok bedrifter som engasjerer seg rundt laget, viser hvor sårbart systemet er uten tilstrekkelig økonomisk støtte. Alle store og små bedrifter i regionen bør ta sin del av ansvaret for å støtte opp om slike prestasjoner.
De kan hente inspirasjon hos Elverum som har vist hvordan de kan engasjere både lokalt, regionalt og nasjonalt. De bør bruke dette øyeblikket til å gjenreise støtten og markedsføre Kristiansand som Europas beste håndballby. Det er faktisk en «hjørnestensbedrift» som nå må legges ned.
Enorme ringvirkninger av bedrifter som bryr seg
Bedrifter som støtter idrett, kultur og sosiale tiltak, gir sine ansatte og samfunnet noe langt mer å være stolte av enn bare et produkt eller en tjeneste. De viser at de bryr seg om det som betyr noe for menneskene som jobber for dem, og de skaper arenaer for inspirasjon, fellesskap og glede.
Dette er ikke bare viktig for den enkelte medarbeider, men også for samfunnet som helhet. Når nasjonen samles rundt store prestasjoner i idrett og kultur, forsterkes samholdet, og den kollektive selvtilliten øker – en verdi som ikke kan måles i kroner og øre.
Heldigvis er vi fortsatt mange som husker effekten av OL på Lillehammer og hvilke positive ringvirkninger dette arrangementet ga oss. I nyere tid har vi opplevd VM i Oslo i nordiske grener i 2011 og skiskyting i 2016. Store opplevelser som samler og gleder befolkningen.
Du speller for flere enn bare deg sjæl
Jeg har selv vokst opp som aktiv idrettsutøver og opplevd utfordrende økonomi og trange tider hvor det var fellesskapet og gleden ved idretten som holdt oss sammen.
Som yrkesaktiv har jeg hatt gleden av å jobbe med sponsing og kommersialisering i Norges Håndballforbund, Norges Skiskytterforbund og med salg- og markedsføring av store mesterskap i Norge.
Denne erfaringen har gitt meg en dyp innsikt i hvor avgjørende sponsormidler og engasjement i bedriftene er for at slike arrangementer kan finne sted. Det er en krevende oppgave å finne sponsorer i et tøft marked, og når økonomisk solide bedrifter kutter i støtten, blir denne jobben enda vanskeligere. Vi trenger de som går foran og realiserer våre drømmer.
Ingen kan med sikkerhet fastslå den eksakte samfunnsverdien av idretts- og kulturtilbudene i Norge, men én ting er klart: det engasjerer og berører tusenvis av mennesker.
Når bedrifter investerer i disse aktivitetene, bidrar de til noe som gir glede og inspirasjon til langt flere enn bare deres ansatte. Det handler om å skape en felles plattform for engasjement og stolthet – en plattform som alle kan være en del av. Som det sies i Vålerenga; «Du speller for flere enn bare deg sjæl»
Leve kreativiteten og engasjementet – Heia Norge!
Bedrifter som velger å kutte støtten nå, når behovet for positive opplevelser er størst, gjør ikke bare sine ansatte en bjørnetjeneste; de mister også muligheten til å bidra til å ta et større samfunnsansvar.
Min oppfordring er derfor klar: norske bedrifter (som går bra) må øke sin støtte til det som engasjerer, inspirerer og samler folk – enten det er idrett, kultur eller andre samfunnsnyttige tiltak.
Jeg vil utfordre toppledere til å ta seg en «strafferunde» og se med nye øyne på sine sponsorstrategier og finne måter å styrke bedriftens identitet og samfunnsansvar. La de dyktige menneskene som jobber med sponsoraktivering i bedriften, få bruke kreativiteten sin på å engasjere ansatte, kunder og samfunnet, i stedet for å prioritere hvilke tiltak de må kutte støtten til.
Jeg lever under mottoet «Always believe» og håper fortsatt der er håp om å redde Vipers Kristiansand slik at de kan forbli en av Europas beste håndballbyer. Videre oppfordrer jeg alle til å støtte opp om både VM i nordiske grener i Trondheim og håndball-VM i Oslo/Bærum.
La disse arrangementene bli folkefester på begge arenaer, der både store og små bedrifter kan bidra til å engasjere og inspirere oss alle – på vei mot bedre tider i 2025.
Heia Norge!
———————————————-
Innlegget ble først publisert på Nybøs LinkedIn-profil, og er gjengitt med tillatelse.
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.