Byråene om nytt lovforslag: – Alle må være sitt ansvar bevisst
Bør det komme nye føringer for markedsføring av usunn mat?
Publisert
22. august kom Helse- og omsorgsdepartementet med et nytt forslag til forbud mot markedsføring av usunn mat rettet mot barn under 18 år.
Et av hovedpunktene innebærer et forbud mot plassering av usunne produkter i tilknytning til leker eller andre ting som kan appellere til barn.
I tillegg ønsker de et forbud mot markedsføring som oppfordrer voksne til å kjøpe usunn mat og drikke til barn.
KOM24 har spurt noen reklamebyråer om hva de synes om at dette kan bli gjeldende i norsk lov.
Enig
Bente Kvam Kristoffersen i Trigger sier at de stiller seg bak innstrammingene, men at de ikke forstår det som et forbud.
– Vi forstår det som en klausul som fastslår at det skal vises særlig aktsomhet når man utøver markedsføring overfor barn. At Helse- og omsorgsdepartementet kommer med oppdateringer mener vi er nødvendig, gitt utviklingen i markedet både når det gjelder kanaler og produkter unge eksponeres for, sier Kristoffersen.
Hun opplever at kundene de samarbeider med har et bevisst forhold til reglene som handler om markedsføring mot barn.
Kristoffersen mener selve begrunnelsen for forslaget er viktig å få med seg. WHO anbefaler nemlig land å innføre tiltak mot markedsføring av usunn mat.
– Det er viktig å ha et våkent øye på utviklingen, og der må alle parter være sitt ansvar bevisst, både byråene og annonsørene.
Her kan du lese hele høringsforslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Hva er usunt?
Samtidig trekker byrålederen fram noe som kan være en utfordring dersom forslaget går gjennom. For hva er egentlig usunn mat?
– Lista over matvarer i høringsforslaget er relativt omfattende. At potetgull og sjokolade står på lista er kanskje ikke så overraskende, men at varer som yoghurt, müsli, og juice også er på lista er kanskje ikke like intuitivt for folk flest. Men nettopp derfor er det så viktig å få synliggjort og strammet inn.
Det finnes allerede en rekke lover og regler for reklame i Norge. Kristoffersen er derimot ikke bekymret for at byråene og annonsørene ikke blir sett på som ansvarlig nok.
Som mor merker hun selv at det ikke alltid er lett å stå imot reklamepresset.
– Jeg tror ikke det handler om det. De fleste tar etiske valg allerede. Men gitt utviklingen der mediekonsumet er i kontinuerlig endring, og stadig flere produkter som utvikles befinner seg i «grenseland», mener jeg det er nødvendig med jevnlige oppdateringer.
– Viktig
Stian Barsnes-Simonsen i Ramp sier at unge selv i større grad påpeker at de ønsker å bli skjermet mot denne typen markedsføring.
Også han øsnker ytterligere tiltak velkommen.
– Mitt inntrykk er at den norske bransjen er særdeles bevisst problemstillingen allerede. I møte med matindustrien opplever vi at de har fokus på sunt kosthold, fysisk aktivitet og matglede.
Ramp jobber spesifikt med disse målgruppene, og har aldri blitt bedt om å markedsføre brus, fastfood, godteri eller leker.
– Et mediebyrå har én gang tatt kontakt på vegne av en lekeprodusent for rådføring rundt en kampanje gjort i et annet nordisk land som de vurderte å også gjøre i Norge. Vi vurderte det i potensiell strid med reglementet og de valgte dermed å ikke gjennomføre kampanjen her til lands.
Barsnes-Simonsen mener det er spesielt interessant at reklamen ikke skal oppfordre voksne til å kjøpe usunne produkter til barn.
– I praksis vil det bety at man vil fjerne barn og familier i reklame for for eksempel Grandiosa og Stratos. Det er vrient å spå den reelle effekten av slike tiltak, men symbolsk sett virker det fornuftig.
Utenlandsk innhold
Han legger til at annonsører som Freia og McDonald's ikke nødvendigvis byr på de største utfordringene.
– Den største utfordringen er fortsatt innhold i sosiale medier som produseres og publiseres fra andre land enn Norge. Det henger sammen med en større debatt og lar seg ikke fullt ut regulere av norske myndigheter.
Til slutt har han en oppfordring til myndighetene.
– Vi skulle ønske at de også påpekte hvilke aktører man ønsker snakker direkte til barn og unge. Det innholdet kan nemlig utkonkurrere det dårlige innholdet. Ikke bare skjerme for alt det usunne, men også legge tilrette for å løfte det sunne og smarte. Det kan fort gi bedre resultater enn norske forbud.
– Vil ikke løse alt
Ellen M. Fougner er daglig leder i Los & Co. Hun sier at de på generelt grunnlag alltid vil ha tydelighet rundt retningslinjer som påvirker bransjen.
– Vi i Los & Co er udelt positive til et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn, sier Fougner.
Hun opplyser også om at de ikke jobber med denne typen reklame.
– Vi leser heller ikke dette høringsforslaget som et forsøk på å «arrestere» vår del av reklame- og kommunikasjonsbransjen. Samtidig har seriøse markedsførere og kommunikasjonsfaglige eksperter et ansvar når det gjelder å gi gode råd til sine oppdragsgivere. Både ved å gi gode faglige råd og å være oppdatert på lovgivningen. Det er en trygghet man får ved å kjøpe markedsføringstjenester fra et byrå som driver ansvarlig.
Fougner legger til at reklame ikke lages i et vakuum hos reklamebyrået, men i samspill sammen med annonsør og mediebyrå, og eventuelle andre partnere.
– Dette fungerer i seg selv som en sikringsmekanisme mot å bryte lover, regler og tre ut i etiske gråsoner. Men samtidig er det vanlig praksis å koble på jurist dersom man er usikker på om reklamen som lages er iht til norsk lov. Dette er en viktig mekanisme for å sikre at norsk lov overholdes.
Samtidig tror hun ikke at et slikt forbud vil løse alle folkehelseproblemene som forslaget peker på.
– Dette er en sammensatt problemstilling, som vi tror krever innsats og endring på en rekke områder for å gi ønsket akkumulert effekt. Der tror vi faktisk at vår bransje kan ha en viktig rolle å spille, i samarbeid med både offentlige og kommersielle aktører, for å skape oppmerksomhet rundt og tilgjengeliggjøre viktig informasjon og kunnskap, og på sikt skape holdningsendring i befolkningen.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
